Arkeliet start

WWW Arkeliet

Kanonammunisjon

av Trond Johannessen


Ammunisjonen

Ammunisjonen til en kanon består av kruttladning forladning , prosjektil  og en forladning foran kulen slik at denne ikke detter ut. Forladningen mellom krutt og kule måtte man ha når en ladet med løst krutt, eller glødende kuler. Når man ladet med kardus så trengte man ikke denne trodde man, men senere så bfant man ut at det var greit å tette for kruttgassen. på slutten av 1700 tallet minsket man klaringen på kulen i løpet til 1/40 dels caliber så da sluttet man med forladningen igjenn, samt at man begynte med patroner d.v.s. kule og kardus i ett.

Avfyringsanordninger 

Kanonkuler

Andre former for kanonprosjektiler

Aktiv kanonammunisjon

 

Krutt ladningen

I begynnelsen så benyttet man løst krutt til ladning. Dette ble enten målt opp i et kruttmål og lagt i ladeskuffen eller at man benyttet ladeskuffen direkte i krutt tønna. Senere gikk man over til ferdige ladninger som kaltes karduser.

Tabell over ladninger Vertikalt er kulens Caliber (vekt) og horisontalt representerer krutt mengden. alle tall er i pund á 0,5kg

 
   

Karduser

Er en sylindrisk sammen limt papir hylse eller sydd av tøy som holder en ladning med krutt. Når den er fylt med krutt snøres og bindes enden sammen med tråd, toppen kalles halsen.

Til venstre en ferdig kardus.

Under karduspapir på en kardusdolk/tolk for sammenliming/sying.

 
 
   

Preparerte karduser

Karduspapiret ble preparert med alun (et mineralsk salt ant. Kaliumsulfat ) og mettet med lim.

 
   

Forladninger

Ble laget av tau rester (hamp) halm eller papir (ref. Christian IV som brukte gamle protokoller slik at det skulle bli lettere å lese gjennom arkivmaterialet i dag, snakker om å være forutseende!). Dette ble sydd/surret sammen til de passerte gjennom en tolk slik at de lett kunne dyttes ned i løpet. Hensikten med disse var å tette for kruttgassen så denne kunne øve all kraften på prosjektilet som lå foran. Det hadde ikke hatt noen hensikt hvis kulene og løpet hadde samme diameter, Det var så som så med presisjonen på både løp og kuler. 

 

Kardus koggers

Brukes til å frakte kardusene fra magasinet (nede i en skute eller et depot et annet sted en der kanonene står ) .Er en sylindrisk eske/futteral vanligvis laget av kobber (Danmark/Norge),men finnes også i lær og treverk. Denne bæres i en stropp over skulderen som er festet i to ører i eskens overkant og går igjennom tilsvarende ører i lokket. Denne rommer en ladning til store kanoner og to til små.