arkeliet.no home

Eldre kanonbenevnelser

De første kanonbenevnelsene

 
 

 

Dansk-norske inndelinger  fra ca. 1450-1650

For enkelthetens skyld så starter vi med den største som det er mulig å sette i system. Disse navnen er kun rettet i mot diameter på løpet innvendig og har ikke noe med hva de var laget av eller hvordan de ble ladet. De store kanonene ble navngitt som "Canon" eller "Canon royal".. Etter hva jeg har klart å finne ut så var dette den egentlige måleenheten for skyts. på 1400 tallet var den definert til at en Canon var diameteren  på en 100 punds kule. Det er ukjent hvilket pund dette egentlig dreide seg om, og hvilket materiale. En er jo klar over at måle enhetene fra den gang varierte fra land til land  I Danmark-Norge kjennes det ingen egentlige kanoner, det er bare blitt et overordnet begrep for skyts i nyere tid. Det neste steget under kanon var for oss en kartov, en kartov er avledet fra tysk/fransk og betyr en kvart. Det vil si ikke en kvart diameter men kvart vekt eller 25% av kulen altså 25 pund. Det må også sies at dette er den nominell diameter på løpet innvendig (Caliber ble ikke benyttet på denne tiden), kulene som ble brukt på denne tiden var ca. en 1/25 dels diameter mindre.  Det kan nok virke forvirrende med denne måten å måle på men det brukes faktisk lignende den dag i dag på hagle patroner (en cal.12 betyr at en kan støpe 12 kuler av et pund bly). Det fantes i hvert fall kartover i Norge fra 1487 til 1644, alle disse tror jeg  benyttet Nürnberg pund på 0,4685g .Kartovene ble laget i følgende størrelser: 

 

Størrelse Navn Nominell betegnelse Pund kule Caliber lengde
Dobbelte kartov 50 pund
Enkel eller hel kartov 25 pund
Trekvart eller trekvarters kartov 18 pund
Halv kartov 12,5 pund

 

 Neste steg nedad var noe vi kan kalle "slange" klassen. Hvorfor kalte man dem slanger? De var i hvert fall veldig lange, lengden på kanoner måles i antall kulediametere og slanger var på rundt 30 Calibers lengde. De var delt opp i sine respektive trekvart, halv og kvart. Men det fantes mange avarter, som nødvendig vis ikke er annet enn et annet navn på samme ting. Det kan her nevnes Skipsjernslange, Notslange (Fra tysk nød /hjelpe slange ) som er det samme som Trekvart slange, Steinslange (for å skyte steinkuler) og felt slange. Det er spekulasjoner om at disse hadde egne diametere, men dette er noe som må verifiseres. Jeg er rimelig sikker på at forsvarsenhetene den gang som nå var nøye med at skyts og kuler passer over ens.

Enkel eller hel slange 6 pund 9,9
Trekvart eller trekvarters slange 5 pund
 Halv slange 4 pund
 Kvart eller kvarters slange 3 pund

Falkoner og falkonetter var de minste,  de også deles i dobbelt Falkonett, Enkelte falkonett  halv falkonett.

De store kanonene eller produksjons grupper  fikk ofte egne navn, disse navnene finner vi ofte igjen i gamle tekster som betegnelsen på en kanon. Men dette er egentlig ikke riktig når man ser det fra våres synspunkt. Hvis en sier at man har to evangelister så sier ikke dette mye hvis man ikke kjenner til denne spesifikke serien. På Akershus festning ligger en kanon som heter  "Evangelisten" og en som heter "Villmennene". Evangelisten  er jo da en av disse evangelisten og den kan jo da måles opp slik at man i ettertid vet hvilken størrelser disse hadde. Den er for øvrig en hel slange  Dessverre så er det ikke så mange kjente kanonen fra denne tiden igjen, når de var utslitte ble de smeltet ned og omstøp til nyere type kanoner. Evangelisten har for øvrig et artig "vers"  på løpet " Evangelist ten første hvem jeg dreber, hand skal hverken hongre eller tørste". Det var ganske vanlig at kanonen hadde slike vers i 14 og 15 hundre årene. 

Dette var den enkle delen, her kommer alle avartene og underkategoriene..

 

Betegnelser fra England 1500 tallet;

Mange av disse benevnelsene ble delt inn i underkategorier med prefiks "Demi" (latin "halvveis" eller "halvparten") og "Bastard" (" ikke ekte" eller "ikke som originalen") samt endelsen "et" ("lett" eller "mindre")

 
Benevnelse Pund kule Forklaring Boring i cm Løpets ca. lengde i meter Løpets ca. vekt i Kg
Rabinet   Dette kommer ant. av Fransk "rabat" avslag eller mindre, eller fra Latin "rabi" som betyr vill, uten styring 2-3 0,91 150
Serpentin   Fra Latin "serpentinus" Krypdyr med ekstrem lengde "slange" 3-5   200
Falkonet   En mindre utgave av understående 5-6 1,22 250
Falkon 3-4 En fugl "Falken". Antagelig symbolsk som falken fra oven 6-7 1,80 600-
Minion 5-6 ant. fra Latinsk "minitor" "Truende" eller "harde trusler" 7-8 2,40 500
Sacar 6-8 falk, tatarfalk? 8-9 2,70 700
Demi Culverin 10-12 Demi betyr halv, antagelig menes det her kulevekten . 11,5 3-3,70  
Long Culverin 12-15 En lengere versjon av overstående 11,5 4,80  
Culverin 18-24 Fra Latin "culber" betyr tynn slange 10-14 3,30-4 1500-2250
Demi Canon 36 Demi betyr halv, antagelig menes det her kulevekten . 15,2 3,30-4  
Canon serpentin 58 En lengere utgave av understående 18-22 4 2000-3000
Canon royal 58 Kongen over alle! Eller bare Canon 18-22 3,60 3000-4000

Engelske kanoner er oppgitt i Hundredweigt,quarters og pound Hundredweigt = 112 pund Q uarter = 28 pund 1 pund = 454 gram

 

1600 årenes benevnelser

Kanonbenevnelser brukt i Christiania 1698
Størrelse Navn Boring Pund kule Caliber lengde
Hel /ganske kartov/Carthov   48 18
3/4 (Trex) kartov/Carthov   24 19
1/2 (Halv) kartov/Carthov   24 20
3/8 kartov/Carthov   18 21
1/4 (kvart) kartov/Carthov   12 22
8 Stykke   8 23
6 Stykke   6 24
4 Stykke   4 25
3 Stykke   3 26
2 Stykke   2 27
1 Stykke   1 27,5
1/2 Stykke   1/1 28

Caliber betegnelsen

Senere i 1600 årene ble det mer vanlig å benytte caliber som angivende for kanontypen ikke som diameter, men vekt i pund f.eks. 6 pund 12 pund etc. som er vekten av kulen. I tillegg ble også de gamle benevnelsene brukt, sånn som på kruttet for eksempel "slangekrutt og serpentiner krutt som ble brukt helt opp til 1650. For å skille de forskjellige slag med samme caliber (kulediameteren) så ble det innført en mengde nye metoder i tillegg og er som følger:

  1. Etter godsets tykkelse over fenghullet d.v.s. hvor mange ganger kulens diameter gikk opp i tykkelsen på godset, altså "caliber gods" gode kanoner hadde minst en calibers gods.
  2. Etter hvor mange ganger kulens diameter gikk opp i boringens lengde
  3. Etter ladning, "kulekrutt" en enkel skarpt som vanlig vis var fra 5/12 til 1/6 av kulens vekt
  4. Etter kanonens vekt i skippund. Dansk-Norske kanoner ble veiet i Skippund, Lispund og skålpund Dette ble stemplet inn bak på kanonen med romertall adskilt med ":" , "." eller "-" Fram til rundt 1750 ble det brukt Nürnbergerpundet og derefter skålpundet.
  5. Etter materialet den er laget av For eksempel 24 pund jern.
  6. Etter formålet den var laget for.
  7. Etter konstruktøren ved navn eller en bokstav
 
Caliber er et begrep som blir mye brukt om kanoner , dette er i noen tilfeller kulediameteren i andre vekten i Danske pund, og vil varierer etter den spesifikke kanonen som en betrakter. Man sier for eksempel "denne" kanonen er en 12 punder, da menes det at en rund kule i jern med den diameter som er i løpet vil veie 12 pund. For geværer og pistoler snakker man om lødigheten eller hvor mange linjer den bly kulen som passer til løpet er. Med dette menes det antall runde kuler som kan støpes av et pund bly. dvs.. en 16 lødig kule veier 2 lodd  

Oversikt over dimensjonene på de forskjellige pund betegnelsene

 
1600-ca 1750
1750-1787
Basert på jern med egenvekt 7,25 som er en bra kvalitet
Nürnberg pund på 468g , også kalt gammel dansk vekt før 1757
Dansk-norske pund på 500g dette var det såkalte nye Caliber eller ny vekt  1687 eller for militæret ca. 1757 
Antall pund Vekt i Kilo Løpets diameter i cm Kule diameter i cm med klaring 1/25 caliber Visker diameter i cm 8/9 caliber Løpets diameter i cm Kule diameter i cm med klaring 1/32 caliber Visker diameter i cm 8/9 caliber
0,25 0,125 3,14 3,0 2,8 3,21 3,1 2,9
0,316 0,158 3,39 3,3 3,0 3,47 3,4 3,1
0,5 0,25 3,95 3,8 3,5 4,04 3,9 3,6
0,75 0,375 4,52 4,3 4,0 4,62 4,5 4,1
1 0,5 4,98 4,8 4,4 5,09 4,9 4,5
1,25 0,625 5,36 5,1 4,8 5,48 5,3 4,9
1,5 0,75 5,7 5,5 5,1 5,82 5,6 5,2
1,75 0,875 6 5,8 5,3 6,13 5,9 5,4
2 1 6,27 6,0 5,6 6,41 6,2 5,7
2,25 1,125 6,52 6,3 5,8 6,67 6,5 5,9
2,5 1,25 6,76 6,5 6,0 6,91 6,7 6,1
3 1,5 7,18 6,9 6,4 7,34 7,1 6,5
4 2 7,9 7,6 7,0 8,08 7,8 7,2
5 2,5 8,51 8,2 7,6 8,7 8,4 7,7
6 3 9,05 8,7 8,0 9,25 9,0 8,2
7 3,5 9,52 9,1 8,5 9,73 9,4 8,6
8 4 9,96 9,6 8,9 10,18 9,9 9,0
9 4,5 10,36 9,9 9,2 10,58 10,2 9,4
10 5 10,73 10,3 9,5 10,96 10,6 9,7
11 5,5 11,07 10,6 9,8 11,32 11,0 10,1
12 6 11,4 10,9 10,1 11,65 11,3 10,4
13 6,5 11,71 11,2 10,4 11,96 11,6 10,6
14 7 12 11,5 10,7 12,26 11,9 10,9
15 7,5 12,28 11,8 10,9 12,55 12,2 11,2
16 8 12,55 12,0 11,2 12,82 12,4 11,4
17 8,5 12,8 12,3 11,4 13,08 12,7 11,6
18 9 13,05 12,5 11,6 13,33 12,9 11,8
19 9,5 13,29 12,8 11,8 13,58 13,2 12,1
20 10 13,51 13,0 12,0 13,81 13,4 12,3
21 10,5 13,74 13,2 12,2 14,04 13,6 12,5
22 11 13,95 13,4 12,4 14,26 13,8 12,7
23 11,5 14,16 13,6 12,6 14,47 14,0 12,9
24 12 14,36 13,8 12,8 14,68 14,2 13,0
25 12,5 14,56 14,0 12,9 14,88 14,4 13,2
26 13 14,75 14,2 13,1 15,07 14,6 13,4
27 13,5 14,94 14,3 13,3 15,26 14,8 13,6
28 14 15,12 14,5 13,4 15,45 15,0 13,7
29 14,5 15,3 14,7 13,6 15,63 15,1 13,9
30 15 15,47 14,9 13,8 15,81 15,3 14,1
31 15,5 15,64 15,0 13,9 15,98 15,5 14,2
32 16 15,81 15,2 14,1 16,15 15,6 14,4
33 16,5 15,97 15,3 14,2 16,32 15,8 14,5
34 17 16,13 15,5 14,3 16,48 16,0 14,6
35 17,5 16,29 15,6 14,5 16,64 16,1 14,8
36 18 16,44 15,8 14,6 16,8 16,3 14,9
 
 

 

Vedlikeholdes av [Trond Johannessen] © om kopiering fra arkeliet.no