arkeliet.no home

Arkeliets

Gamle norske måleenheter

av Trond Johannessen
Tilbake til: Hjelpetabeller, Bøssemaker hovedside , Levende historie
 
 

 

Lengde

[Vekt] [Lengde] [Volum] [Kubikk] [Areal]- [Antall]- [Tid] [Mynt] [Toppen av siden]

Gamle avstander til sjøs brukt fra _1400 til 1700

Handel og Sjøfart

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Viku siofar   (senere uge siøes) et skift på årene     11,11 Kilometer
Dags roing   Half tylft viku sjofar dvs. 12/2 = 6 6 Viku siofar 66,66 Kilometer
Halv døger sigling   1 Tylft viku sjofar 12 Viku siofar 133,32 Kilometer
Døger sigling   (et døgn seiling) 2 tylfter viku siofar 2 Halv døger sigling 266,64 Kilometer

Sjellanske Alen brukt fra 1541 til 1683

I følge Christian 3 forordning av 13 mars 1541 skulle, sitat: "At ein Allenn skall werre giengbar offuer Alt Vort Rige Danmark som er Siellannds Allenn da ville wy att ssamme allen skall were ganngbar Offuer alt wort Rige Norge oc medt samme allen skall vdmedis klede Silke lerrit wadmel " Altså all handel med varer skulle gjøres med den Sjellanske alen i hele Danmark -Norge. Det skulle oppsettes en alen i alle rådstuer som på den ene siden var denne sjellanske alen og på den andre merket av den alen som var vanlig på stedet. denne gamle alen skulle kun brukes til oppmåling av jorder og eiendom.

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Alen   Se Danmark for oppdelingen 2 Fot 0,6326 Meter
Miil     17600   11,13 Kilometer

Offisielle felles alen brukt fra 1683 til 1887

1 Mai 1683 innførtes nye mål og vekt systemet er basert på Alen som skulle være 2 Rhinske fot dette systemet ble brukt helt til vi gikk over til metrisk. Alenen skulle deles etter sedvanlig måte i sine kvarter, åttende deler og sekstende deler. Selve systemet ble videre spesifisert i forordninger av 11 nov. 1687, 4 august 1688 og 10 jan. 1698

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Fjerdingsvei         2,82375 Kilometer
Alen     2 Fot 0,62753 Meter
Fot '   12 Tommer 0,3138 Meter
Palme   omkrets av rundtre (tømmer og skipsmaster)     8,86 Centimeter
Kvarter   1/4 Alen 0,25 Alen 15,7 Centimeter
Tomme "   12 Linjer 2,615 Centimeter
Linje '''       2,18 Millimeter
Skrupel iv       0,18 Millimeter

Diverse enheter brukt fra _ til _

Handel og Sjøfart

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Meridiangrad         111,12 Kilometer
Sjømil     4 Kvartmil 7,408 Kilometer
Kvartmil     10 Kabellengder 1,852 Kilometer
Kabellengde   Dette er ikke det samme som en kabel (ankertau ) i skip som varierer fra 80-260 favner 100 Favner 185,2 Meter
Favn   Lovbestemt 1876 til 3alen av 0,62753m som blir 1,88259m, men var egentlig 1,852m 3 Alen 1,88 Meter

Jord og eiendom

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Lås         28,2 Meter
Landmil   Gammel Norsk postmil mil 18000 Alen 11,295 Kilometer
Rode     5 Alen 3,1376 Meter

Vekt

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antall]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]

Romersk, brukt fra 300 til 900

Dette er det eldste vektsystemet som ble brukt på våre breddegrader

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Scripulum         0,957 Gram
Denar     4 Scripulum 3,8 Gram
Unce     7 Denarer 26,8 Gram

Gammelt Skippund brukt fra 1270 til 1683

Den nyere landslov 1270 Kong Magnus Hakonssøns (Lagabøter) sitat: 29 Nv af toi at sua er tekit vm allt landit at einir pundare oc einar uettr oc ein met oc stickur oc mælekerolld skolu ganga vm allt landit. at tui sidr megi prettazt fakunnigir menn huer sem teir kunna fram at koma i landeno. ta er tesse skipan a gor. at skippundare skal uera slikr sem uanr er. skal han risa at halfu (0,5 )skippundi oc tar til er uerdr halft annet (1,5) skippund med teim hætte at .iiij.(4) uetter (vetter) oc .xx.(20) skolu (Skålpund?) gera skipund tær sem huer teirra stande halfa .ix. (9) mork (mark).xx.(20) oc .viij.(8) ertogar......

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Landslovsskippund     24 Vetter 151,16 Kilogram
Pund # Dette ble senere justert opp til 0,46908 2 Merker 0,46665 Kilogram
Vette     28,8 Mark 6,2985 Kilogram
Ørtug   Ert eller Ertoug er fra 8, 93 til 9,1gram     9,1 Gram
Lod   = 1,5 Ørtug 0,5 Øre 13,4 Gram
Øre   Øyre, aure el.l. 3 Ørtug 30 Gram
Mark   Samme som en Romersk mark 24 Ørtuger 0,2187 Kilogram

Smørvekt brukt fra 1200 til 1526

Basert på 24 Tower/Cologne mark a 233,28 gram

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Tønne     6 Løb 89,57952 Kilogram
Smørpund   er et bismerpund fra den tiden     5,59872 Kilogram
Løb     2,333 Smørpund 14,92992 Kilogram

Smørvekt brukt fra 1526 til 1683

Følger oppjusteringen til Tower marken

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Smørpund   er et bismerpund fra den tiden     5,971968 Kilogram
Løb     2,333 Smørpund 15,925248 Kilogram

Det Danske fellespundet brukt fra 1683 til 1887

Dette systemet (Ole Rømers system) ble brukt helt til Norge gikk over til metrisk. Pundet ble bestemt at skulle rettes etter en kubikk fot eller 32 potter ferskvann og som da skal veie 62 Pund. 12 av dette pundet utgjør et bismerpund, 16 slike pund utgjør et Lispund og 20 Lispund er et Skippund, En wog er 3 Bismerpund. Som sølv vekt skulle det brukes det Kølnske pundet, dette ble da bestemt til å være 17 Kølnske pund er lik 16 Danske pund.

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Pund # Skålpund 2 Merker 0,4984 Kilogram
Merke M# Betegnes også som mark pund 16 kvintiner 0,2494 Kilogram
Lod     4 kvintiner 15,575 Gram
kvintin   (quintin) 4 Ort 3,894 Gram
Ort     4 Æser 0,9735 Gram
Æs     16 Gran 0,0608 Gram
Gran         0,0038 Gram
Skippund Sk#   20 Lispund 159,488 Kilogram
Centner C   100 Pund 49,84 Kilogram
Lispund L#   16 Pund 7,97 Kilogram
Bismerpund b#   12 Pund 5,9808 Kilogram
Våg   (wog)Dette er den gamle norske enheten før 1683 2 Spann 17,9424 Kilogram
Spann         8,9712 Kilogram
Long tonn         1016 Kilogram

Handel og Sjøfart

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Kommerselæst   Gj.snitt vekt på 322767 tommer^3 handelsvarer 5200 Pund 2600 Kilogram

Apotekervekt (Nurnberger pund)

For de mindre enhetene i disse pundene se Danmark !

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Pund # Se Danmark for oppdelingen     0,3578467 Kilogram

Volum

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antall]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]

Sør Norsk (Oslo) kornmål brukt fra 1200 til 1604

Korn handel

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Tønde         144,408 Liter
Halvmæle   Omtales også som setting     14,4408 Liter
Bredsetting   Omtales også som ask     7,2204 Liter
Sold   Samme som fjerding enkelte steder     48,136 Liter
Notting   ca.     4,8136 Liter
Setting   ca.     9,6272 Liter
Remål   Omtales også som setting     3,6102 Liter
Skrull   ca.     3,0085 Liter
Mæle   Omtales også som setting     28,8816 Liter
Kande   ca.     2,4 Liter
Spandsetting   Omtales også som spand     12,034 Liter

Trondhjemsk (og nord for) kornmål brukt fra 1200 til 1604

Korn handel

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Tønne   ca.     86,6448 Liter

Vestlandsk kornmål brukt fra 1200 til 1604

Korn handel

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Tønne         115,5264 Liter

Flytende varer brukt fra _1270 til 1683

Den nyere landslov 1270 til 1683 Kong Magnus Hakonssøns (Lagabøter) legges hele saken om flytende varer klart fram . sitat: tau eru onnur mælekerolld er mæla skal med hunang oc allzskonar dryk. lysi oc adra luti tui lika. er tat fyrst askr oc halfr askr. bolle oc halfr bolle. iusta eru tuær (2) iustur i halfbolla. halfbolla .ij.(2) i bolla. bollar .iiij.(4) i ask

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Bolle     4 juster 2,7 Liter
Ask     4 Boller 10,8 Liter
Halvbolle     2 juster 1,35 Liter
Halvask     2 Boller 5,4 Liter
Just   iust eller juste     0,675 Liter

Flytende varer brukt fra 1683

I forordning av 1698 ble alle fat redusert til å inneholde et bestemt antall potter. selve fatet kunne romme mer enn dette antallet potter.

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Øl tønne   136 potter (smør talg fisk og såpe 14 lispund) erstattes av fisketønna i 1753 136 Potter 131,39 Liter
Kanne     2 Potter 1,9322 Liter
Fisketønne   brukes til tjære, etter 1753 til øl.,tran,såpe, smør... 120   115,92 Liter
Potte     4 Pægler 0,966 Liter
Anker     39 Potter 38,6 Liter
Ahme   Amme, Om (bestemt til 155 potter) 4 Anker 154,4 Liter
Pel   (Pægel)     0,241 Liter

Tørre varer brukt fra 1683 til _

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Salt tønne   176 potter ble erstattet av korntønna i 1778 176   170,02 Liter

Korn handel

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Notting         5,79 Liter
Ottingkar         2,1715 Liter
Fjerdingskar     2 Ottingkar 4,3429 Liter
Setting     2 Fjerdingskar 8,6858 Liter
Skjeppe     4 Fjerdingskar 17,37 Liter
Korn-tønne   (gjelder fra 1683->) 144 Potter 144 Salt tønner 139,12 Liter

Kubikk

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antall]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]
Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Småfavn ved   alen lang ved 1 favn høy og lang     2,232 Kubikk Meter
Kubikk Tomme     1728 Kubikk Linjeer 17,87 Kubikk Centimeter
Kubikk Linje         10,34 Kubikk Millimeter
Lest            
Lachter         1,98 Meter
Storfavn ved     5 Småfavn ved 12 Kubikk Meter
Kubikk Alen     8 Kubikk Fot 24,06 Kubikk Meter
Læst Kull         1,93 Kubikk Meter
Kubikk Fot     1728 Kubikk Tommer 308,8 Kubikk Centimeter

Handel og Sjøfart

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Kommerse læst     322767   5,1 Kubikk Meter

Areale

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antal]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]

 

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Kvadrat linje         4,75 Kvadratmillimeter
Kvadrat Tomme     144 Kvadrat Linjer 6,84 Kvadratcentimeter
Kvadrat Fot     144 Kvadrat tommer 0,0984 Kvadratmeter
Kvadrat Alen     4 Kvadrat fot 0,3937 Kvadratmeter

Jord og eiendom

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Geogr.Kvadrat mil         55 Kvadratkilometer
Kvadrat rode         9,85 Kvadratmeter
Tønneland     4 Mål 3937,9 Kvadratmeter
Mål     10 Kvadrat Roder 984 Kvadratmeter
Kvadrat mil   gammel Norsk mil     127,56 Kvadratkilometer

Antall

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antal]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]
Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Balle   brukes om papir 10 Ris 200 Stykker
Par         2 Stykker
Pakke   Vevde varer stoffer eller tøy16-25 stk     16 Stykker
Ris   20 bøker papir a 500 ark 20 Bøker 500 Stykker
Deger   antall huder eller skind     10 Stykker
Skok   (skoek)     60 Stykker
Gross     12 Dusin 144 Stykker
Kvartal 1/4 stort tusen         300 Stykker
Stort tusen         1200 Stykker
Bok   24 ark skrivepapir eller 25 ark trykkepapir     25 Stykker
Stieg         20 Stykker
Snes         20 Stykker
Smalt hundre   eller et lite hundre brukes for å skille med et stort hundre     100 Stykker
Stort hundre   10 Tylfter eller 6 snes eller 2 skok 10 Tylvfter 120 Stykker
Ol     4 Snes 80 Stykker
Ring   planker 10   10 Stykker
Kast   3 til 4 sild (fisk)     4 Stykker
Vedde   mengde med fisk     30 Stykker
Tylvt   omtales også som tylt eller tylft Normalt betegnelse for12 dusin = 144 stk. Mengdemål á 12 stk f.eks. lekter og brædder     12 Stykker
Læg   brukes om antall griser     6 Stykker
Kobbel   kurver som bæres på et åk 2   2 Stykker
Dusin         12 Stykker

Tid

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antall]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]

Handel og Sjøfart

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Vakt     8 Glass 4 Time
Glass         30 Minutt

Mynt

[Vekt]- [Lengde]- [Volum]- [Kubikk]- [Areale]- [Antall]- [Tid]- [Mynt]- [Toppen av siden]

Romersk brukt fra 300 til 900

Dette er det eldste vektsystemet som ble brukt på våre breddegrader

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Ertog   Ertoug Ertogar 10 Penninger 8,5 Gram
Eyrir   (øre) 3 Penninger 26 Gram
Penning         0,85 Gram

Penninger brukt fra 1110 til 1522

Penninger Brakteter

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Brakteat     0,25 Penninger 0,24 Gram
Penning     4 Brakteater 0,06 Gram

Skilling brukt fra 1483 til 1875

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Skilling     12 Penninger 0,72 Gram
Mark     16 Skillinger 11,52 Gram

Mark brukt fra 1523 til 1767

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Riksdaler Rd Gl. dansk møntenhed. Oprindelig 3 mark 3 Mark    
Riksdaler Rd senere 4 mark 4 Mark 16 skilling  
Riksdaler Rd Fra 1625 6 mark á 16 skilling. Fra 1813 benævnt rigsbankdaler. 6 Mark    
Mark   Den indførtes igen fra 1854 til 1873. 16 Skillinger    

Riksdaler-species brukt fra 1544 til 1813

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Ort (Rdr ) ort   24 Skillinger (Rdr)    
Riksdaler-species (Rdr) Rdr 96 skilling 4 Ort (Rdr )    
Skilling (Rdr) sk          

Riksbankdaler brukt fra 1813 til 1816

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Mark (Rb) mrk   16 Skillinger Rb.    
Skilling Rb. sk   1 Skillinger Rb.    
Riksbankdaler Rbdr 96 skilling 6 Mark (Rb)    

Spesidaler brukt fra 1816 til 1875

Betegnelse Fork. Forklaring Ant. Bestand deler Tilsvarer Enhet
Spesidaler Spd 120 skilling 5 Ort (Spd) 3,96 Kroner
Ort (Spd) ort Betaltes med 80 øre 24 Skillinger (Spd) 80 Kroner
Skilling (Spd) sk Betaltes med 3 øre     3,3 Øre

Gå til toppen av siden

 

 

 

Vedlikeholdes av Trond Johannessen , om Arkeliet, © om kopiering fra arkeliet.no