| |
Gud
sign vår konge god,
sign ham med kraft og mot.
sign hjem og slott.
Lys for ham ved din ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige trokapsbånd
om folk og drott.
Høyt
sverger Norges mann,
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vart Norge lød
Gud og sin drott.
Ja,
vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem, -
elsker, elsker det, og tenker
på var far og mor,
og den saganatt som senker
drømme på var jord.
Ja,
vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem, !
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
|
|
Alle
O'er små de er
kommet nu tilbake.
Skansen samler hele vår hær.
Jublen løfter take'.
Lerken klonker høyt i sky.
Hjemmkara møter påny
alle dem som måtte fly.
Her er sol og gled!
Masker
faller, dekknavn er slutt,
ingen hemligheter !
Jaså, er det sånn du ser ut !
«Er det det du heter!»
Spør ivei, nå blir det svart,
skumle saker åpenbart.
Tåka letter, alt er klart,
her er sol og glede.
Av
2 A og 100 G
Fødtes engang Zero.
Asta var lettsindig, o ve!
nedkom straks med Hero,
Omega og Tennis og Pan.
Født i lønn - sånt går ikke an.
Asta, Asta ! Brems lite grann!
Damer er tilstede. |
Fare
var det jo konstant
for de arme zeros.
Skjønne senoritas fant
staute caballeros.
Mange sprakk i Amors makt.
Med kurer ble meldingen bragt:
Vi har ordnet to-veiskontakt-
her er sol og glede!»
Fange,
skogskar og soldat
kjemper stadig samen,
Skansen har vi stormet inatt -
Vi vil innta Drammen!
Illegale var vi såmenn.
Illegærne blir vi igjenn -
Oslo er da skjønn – simpelthen -
Her er sol og glede!
Her skal ikke nevnes navn.
Alle har fortjent det.
Zero var vårt felles gavn,
båndet som forente.
Vi som dro på samme lass,
og i Zero fant var plass,
la oss samlet heve vårt
glass
Der er sol og glede! |
|
Mell.:
Little Marleen.
Det
er lys i gaten - krigen er forbi.
Kongen er tilbake –
Berggrav er på gli.
Folket det jubler høyt i sky.
Det flagges i festkledd by.
Men livet er blitt trist
for hver illegalist.
Vi
har hatt det moro, i fem lange år.
Hjemmefronten brakte oss fram til gode kår
Drakk med Paal Berg og andre dus,
var stadig gjest i fine hus.
Nå sitter vi igjen
i banken med vår penn!
Kjeller'n
vår var full av original konjakk,
stadig fikk vi mere når de andre stakk.
Vi røkte, bare Chesterfield
med ekte Mokka-Java til.
Men er vi heldig nå,
kan vi en landsøl få!
Vi hadde flust med penger - ingen revisjon,
mens vi registrerte hver svartebørsbaron.
Vi spiste biff og kreps i dill,
de andre fikk en røket sild.
Nå må vi stå i kø for å få kjøpt et brød! |
Når
vi var litt trøtte og en tanke lei
la vi oss i dekning hos et lekkert kjei.
Ferier i Stockholm og U. K.-
må nøye oss med Toten nå,
Av Berns og Carlton bar,
er bare minnet kvar!
Det
var maskemøter. chiffertekst og dropp.
Na er vi atter menig i Stabekk speidertropp,.
Allting var hemmelig og fint,
men nå flyr Dagbla, straks i flint
og roper frekt varsko!
nei,. intet Estapo!
Bak
dekknavn «Tiger Tarzan» «Lyngordon»og«X»
man ante muskler,, milorg og brenngun type seks
Akk hvor en ble Lars Nilsen fort
bevæpnet kun med trikkekort.
Mot såret i vårt sinn
får vi ha arm i bind!
Vi
skygget Kaas, og Dønnum - nå skygger vi fru Sør
som blunket til en tysker på trikken 1940.
Vi får'ke lenger skyte eller slå –
i høyden lite grann på tå.
Ja, det er rent fatalt,
hvor alt er blitt legalt!
Nå
har vi kun et lite, fredet areal :
posten til Borås, Paris og Portugal.
Den leser vi nøye tusen mann
og sinker den sa godt vi kan.
Der far vi vist som sagt
at vi har ennå makt!
Arne
Hestnes. |
Ritsj,
ratsj, fillebom-bom-bom
det ble morro her da freden kom.
Da fikk vi se hver mann
som hadde frelst vårt land.
Da kom de frem fra tusener av norske hjem
med bind om arm og motet i sin barm.
Hjemmefronten hei, hei, hei!
er gutta som har vaska sig.
Med sten-gun og i anorakk
de folket holdt i sjakk,
Så
kom en farlig ti', og der ble nye skriveri.
Olsen var sabotør og Hansen eksportør.
Hos fru Tertit der lagret man jo dynamitt
Man husly ga til dem som skulde dra.
«Alle Kvinner», oss
forteller
Liv og Inger mange kveller
strevet med avis i kjeller.
Det var veldi stridt.
I
en dames leilighet møttes K.K. i all hem'lighet.
Så kom der intervju med E.V. og X.U.
Men du, min venn, hvor har du kjennetegnet hen
at du var med den gang vi alle stred.
Man venter at en dagsavis skal synge Zero-gruppens, pris.
Å bli fetere, fotografert var aldri Zero's vis.
Zero?
hva er det for tull, vet du ikke at den er lik null.
Se i salen litt omkring, du ser ingen verdens ting.
Hver kvinne, mann, som strevet har for folk og land,
har fått et band, Zero fikk ei det grann.
Fra 100-G et null vi ble, og ned i glemselen vi gle'
Fra Stockholm kom der
grei beskje; «Legg opp, så vi får fre'».
|
|
|
