arkeliet.no home

Danske navn på armatur i 1618

  Sammenslått laste liste over varer levert til 3 skip for ostindien ved Tøyhuset i København. Denne listen er fremskaffet av Abd-el Dayem. Første delen er selve listen med navn og kvanta. Den andre delen er med forklarende tekst om hva disse tingene faktisk er.
 
 

 

Vare Antall levert Enhet Vekt pr. enhet Kg totalvekt stk Pris i desimale Riksdaler Total pris Kommentar

Skyts med tilbehør

             
Kobber falkonner woge 14 Lisppund 6 stk 143,28 859,68 72 432  
Engelske halffue Sager Jernstøcker 5 # høyde vekt 2240 pund 4 Stk 1120 4480 112 448 Sacar lowest sort
Engelske trex Sager Jernstøcker 6 # høyde vekt 2880 pund 13 Stk 1440 16640 128 1664 Sacar Ordinary
Engelske Helle Sager Jernstøcker 10 # høyde vekt 3520 pund 20 Stk 1760 35200 176 3520  
Beslagne Skiffslader 36 Stk     20 720  
Jern Smede Stenstøcker med 2 Kammere oc 1 Kille vekt 199 pund 6 Stk   597 12 72 prisen var 20 Rdr pr. Skippund
Fyer Røer 2 Stk   10 5 10  

Prosjektiler

             
1 Ib Runde Jernkugeller 840 Stk     0,025 21  
3 ½ Ib Runde Jernkugeller 500 Stk     0,075 37,5  
4 Ib Runde Jernkugeller 440 Stk     0,1 44  
6 Ib Runde Jernkugeller 960 Stk     0,125 120  
9 Ib Runde Jernkugeller 1350 Stk 4,5   0,2 270  
Stang kugeller 140 Stk     0,25 35  
Stang kugeller 30 Stk     0,5 15 av et større caliber etter prisen å dømme
Kedede kugeller 117 Stk     0,5 58,5  
Storm Spidtser 4 Stk     2 8  

Prosjektiler, deler til

             
Fyer forck 2 Stk     0,5 1 (Ant. feil transkr. Prisen er på 3 Rdr den 24 men ½ RxDr den 27 okt
Jern schraadt 11,68 Pund 50 584 5 5840 Alt. Jernnschraadt,Jern skraad
Salpeitter 1,96 Centner 50 98 14 27,44  
Suoffuell 29,28 Centner 50 1464 5,25 153,72 Svovel. Alt Swoffuell, Suoffuell, Souffell
Fyer pille 8 Stk     1,5 12  
Harponne Jern til fyrpille 20 Stk     0,125 2,5  
Jern slaug til fyerkugeller 160 Stk     0,125 20 Også betegnet som "Fyer Kugell Slaug"
Taske Slaug 30 Stk     0,125 3,75  
Fyer Kugell plader med sine Rinnge 5 Stk     0,125 0,625  
Amunisjons deler,              
Kiørne Krud 36 Pund 0,5 18 0,25 9  
Melkrudt 2,04 Centner 50 102 26 53,04  
Krud secker 27 Stk 36 972 1,5 40,5  
krudt 1,04 Centner 50 52 26 27,04  
Slange krudt 62 Centner 50 3100 26 1612  
Brannrør som wore ufyldt 70 Stk     0,225 15,75 (Ant. feil transkr. Brannattsr muligvis brannsatser) etter prisen å dømme så er dette neppe granater
Lundter i band 1200 Stk     0,125 150 På bakgrunn av mengden kan man regne med at disse i hovedsak var for å lage brannkuler.
Lundter 640 Pund 0,5   0,04 25,6 Mulig feil pris/mengde da disse ikke henger sammen med prisen
Fyer krandtze 8 Stk     4 16 Også kalt Storm krandtse

Ladetøy

             
Jern skouffeller 24 Stk     0,25 6 Dette må være ladeskuffe, da man har rikelig med spader.
Ledder Spand 48 Stk     1,25 60 Også omtalt som Fyer spande

Håndvåpen

             
Muskeitter medtt Bandoller og andet tilbehør 165 Stk     3 495 Alt, Muschetter med bandeller
Bandeller til Muskeitter 19 Stk     0,5 9,5 Ekstra bandolær med patroner
Muskeitt formmer 15 Stk     0,1 1,5  
Pomper 200 Stk     1,25 250 Feil transkribert, må være pamper
Halffue Speidtzer 280 Stk     0,5 140  
Helle Speidtzer 12 Stk     0,75 9  
Lange spidts Stager 47 Stk     0,375 17,625 Alt. Bare "Speidtz stager"
Fodangeller 5000 Stk     0,05 250 Mulig feil pris (7s) da disse koster 4 sk ellers
Danske øxen 27 Stk     1 27  
Slaug Suerd 5 stk     5 25  
Hacker 30 Stk     0,5 15  
Boell øxer 24 Stk     1 24 (Ant. feil transkr.Boell, Bull øxser . Er antagelig biil øxser, som nå heter "entrebile"
Granatt potter 24 Stk     1 24 (Ant. feil transkr. Brennett potter)
Kalck potter 40 Stk     0,125 5  
Jern hand granatter 112 Stk     0,25 28  
Krud potter 40 Stk     1 40  
Brannt potter 30 Stk     1 30  
Haand fyer kugeller 4 Stk     0,5 2  
Armering              
Skødfri Rudasser 8 stk     10 80 Alt, Skodfri rundaser, Rundasser
Jern fodsoller 10 Par     0,5 5  
Spader 24 stk     0,75 18  

 

Vare navn

Norsk navn i dag

forklaring

Kobber falkonner woge 14 Lisppund   Falkon   ,... Mindre kanon vanligvis fra 2 til 3 pund. Før slutten av 1600 tallet var disse av slangetypen, d.v.s at de var lengere enn 22 caliber lange. Sender ble denne typen kortere og kraftigere, men beholt navnet. De minste ble kalt falkonetter og var fra 1 til 2 pund og ca 22 caliber lange. På slutten av 1700 tallet var det nesten bare denne betegnelsen som forekom.  
Engelske halffue Sager Jernstøcker 5 # høyde vekt 2240 pund   Sager   ,... Mellom store støpejernskanoner som vanligvis var på ca. 5 pund boring. På 1500 tallet ble de importert fra England (her het de sacer) og senere (etter 1600) fikk vi de fra Tyskland (surlandske). Det første innkjøpet vi kjenner bestod av 50 korte Sager i 1579 .  
Engelske trex Sager Jernstøcker 6 # høyde vekt 2880 pund   Sager    
Engelske Helle Sager Jernstøcker 10 # høyde vekt 3520 pund   Sager   ,... Mellom store støpejernskanoner som vanligvis var på ca. 5 pund boring. På 1500 tallet ble de importert fra England (her het de sacer) og senere (etter 1600) fikk vi de fra Tyskland (surlandske). Det første innkjøpet vi kjenner bestod av 50 korte Sager i 1579 .  
Beslagne Skiffslader   Rappert   Lader er de gamle begrepet for affutasje/rappert på 1500 tallet var en lademaker en som laget rapperter eller geværstokker.,... Eller rapert på dansk. Generell betegnelse på skytsunderlag til skip og festnings artilleri. Disse var oftes utstyrt med mindre massive hjul av tre eller jern. På begynnelsen av 1800 tallet ble de også utstyrt med valser av tre eller jern.  
Jern Smede Stenstøcker med 2 Kammere oc 1 Kille vekt 199 pund   Pothund   Etter vekten å dømme, så var dette enten stormstykker eller pothunder,... Pothund er det mest brukte navnet på denne typen kanon. De var nesten altid laget som smijerns bakladere på 1400 tallet, men det finnes også mindre støpte i både jern og bronse. Av de smidde som finnes er alle løpene laget av jernstenger som er krympet sammen med jernringer selve bakdelen er helsmidd som på skerpentinerene. Det som gjør disse spesielle some en egen type er at de alle har et sterkt konisk løp innvendig, typisk fra ca. 7cm til 15cm på en snau meters lengde. De var montert på en "mike" (gaffel). Kanonen var kun beregnet til å skyte kardesk/skrot sten etc. Selve navnet kommer av hollandsk for kon (hun) som har blitt forvansket eller fordansket , andre navn på samme er Rødehund, mordere, stormtstykker, i england ble de betegnet som portpiece, morder.Portugiserne kalte de for Cão (som betyr hund)  
Fyer Røer     I og med at denne er listet opp blant skytset, så er det antaglig at dette er en skytstype som senere ble kalt espinoler. Det kan også være hjullåsgevær uten skulderstøtte. Senere ble dette navnet også brukt på luntestokken (fra tysk Syntrør),...  
1 Ib Runde Jernkugeller   Kanonkule   ,... Betegnes tidligere (før 1600) også som kloder, lodd eller skarpt. Kulene var massive jernkuler som enten var smidd eller støpt  
3 ½ Ib Runde Jernkugeller   Kanonkule   ,... Betegnes tidligere (før 1600) også som kloder, lodd eller skarpt. Kulene var massive jernkuler som enten var smidd eller støpt  
4 Ib Runde Jernkugeller   Kanonkule    
6 Ib Runde Jernkugeller   Kanonkule    
9 Ib Runde Jernkugeller   Kanonkule    
Stang kugeller   Stangkuler, knipler   ,... Knipler brukes mot fiendens takkelasje (riggen) og har følgene spesifikasjon: Støpt av jern i et stykke med lengde lik 2 kulediametere og vekten 11/2 gang kulen. den midtre delen kalles leggen, som er halve kulediameteren. Endestykkene kalles koppene disse har samme diameter som en eventuell kule skulle ha. Det fantes andre varianter av denne som var forløperen i fra 1600 tallet, disse var ikke støpt i et stykke, men forbundet med en smijern stang. En annen variant var en kule med stang gjennom. denne typen ble funnet ombord i Vasa  
Stang kugeller   Stangkuler, knipler    
Kedede kugeller   Lenkekuler   ,... Lenkekuler er to kuler som var knyttet sammen ved hjelp av en kjetting. Tanken bak denne var at den skulle snurre rundt å på denne måten få en større ødeleggelse kraft på rigg og personale. det er blitt laget en mengde varianter av lenkeguler, årsaken til dette var nok at man til tider hadde fått den bakre kulen til å treffe kjettingen før den var forlatt løpet. vilket selvfølgelig førte til sprengning av kanonen.  
Storm Spidtser     ,...  
Fyer forck   Luntestokk   ,... En stav omviklet med saktebrennende lunte brukes til å antenne kanonladningen. Andre eldre navn på samme var fyr stok, fyrfork og sintrør eller zyntrør som avledet av tysk zündt som er å antenne. Luntestokker finnes i mange varianter fra de enkle som er en trestok med en splitt i enden til å holde den ytterste delen av lunten, til dekorete spyd eller gafler i jern eller messing med klyper eller rør formet som dragehoder eller lignende. Alle var til å holde fast lunten. Overflødig lunte ble surret rundt stokken.  
Jern schraadt   Skråskudd   ,... Eller drueskudd. Jernkuler buntet sammen rundt en pinne som er satt sast i en treplate som passer inn i kanonen. Dette gjøres ved å tre en pose over pinnen og helle i det forskrevne antall kuler, kulene ble surret fast med tau i kryss oppover så ikke skulle skifte posisjon under håndtering. Posen ble surret fast til toppen av pinnen. Det hele ble overstøket med bek for å holde fuktighet ute.  
Salpeitter   Saltpeter   Brukt til å lage brannsatser for brannkuler/piler til kanonene.,... En av hovedingrediensene i formelen for svartkrutt. Vanlig var det ca. 75 % av  
Suoffuell   Svovel   Brukt til å lage brannsatser for brannkuler/piler til kanonene.,... Mineral som utgjør ca. 10% av ingrediensene i svartkrutt.  
Fyer pille   Brannkule   Pil for utskyting fra kanon laget av jern eller tre med en jern kurv eller lignende i form av en kule som var fylt med brannsats og ofte med en spiss foran (jernharpun) slik at den satt fast i målet.,... Betegnes også som fyrkule. Brannkuler ble laget av tre jernringer som tjener til å utspile en pose av seilduk eller lignende. Denne ble så fylt med brannsats og en granat. De var ofte laget ovale som bildet her viser. I tidligere tider bruktes piler for å skyte ut brannkulene. Ved hjelp av pilen kunne en finkalibret kanon skyte ut en 5-6 ganger så stort prosjektil som boringen på kanonen. Denne metoden ble brukt helt opp til II verdenskrig, men da med sprengemne i steden for brannkule.  
Harponne Jern til fyrpille   Harpuner   Spisser som ble montert foran på fyrkulenes skjold som var montert på piler. Vitsen med deisse var at pilene skulle sette seg fast. Det ble også benyttet små dregger eller kroker i kjettinger som kunne ta tak i tauverket på skip.,... I gamle tekster så finner man enkelte ganger omtalt "harpunner" Dette var ikke harpuner som vi tenker i dag (for eksempel til hvalfangst). Harpunene var tilleggsutstyr til brannkuler og brannpiler, for at disse skulle sitte fast i det de ble skutt på. De ble festet enten i platene eller i båndenes sammenføyning på brannkulen.. Brannkulen ble så montert på en pil slik at en kunne skyte ganske store brannkuler med en liten kanon (3-6 ganger kanonens boring).  
Jern slaug til fyerkugeller   Mordslag   Små sprengemner til å ha i brannsatsen til brannkulene, disse var i jern, så det fantes helt sikkert i andre materialer også.,... Mordslag kalles også bare slag,slaug. En tilleggs ammunisjon som i hovedsaken består av rørbiter eller gamle løp som er kuttet i passende biter og brettet i ene enden. Disse ble ladet med krutt og kule. For eksempel brukte man fire ladde pistolløp som er montert sammen slik at de danner et kors med munningen ut, som legges i carkassene slik at de kan hindre folk fra å slukke ilden. De ble også brukt i brannkuler, fyrtasker og fyrkranser. I alle tilfellene var de bakt inn i en brannsats av krutt og bek.  
Taske Slaug   Mordslag   Disse var av samme type som mordslag, men var beregnet til å bruke i lærvesker eller leirpotter. Som små sprengemner i en brannsats. Eller at det her menes ferdige vesker med et eller annet sprengemne i.,... Mordslag kalles også bare slag,slaug. En tilleggs ammunisjon som i hovedsaken består av rørbiter eller gamle løp som er kuttet i passende biter og brettet i ene enden. Disse ble ladet med krutt og kule. For eksempel brukte man fire ladde pistolløp som er montert sammen slik at de danner et kors med munningen ut, som legges i carkassene slik at de kan hindre folk fra å slukke ilden. De ble også brukt i brannkuler, fyrtasker og fyrkranser. I alle tilfellene var de bakt inn i en brannsats av krutt og bek.  
Fyer Kugell plader med sine Rinnge   Carcass   Plater som utgjorde topp og bunn på brannkulene, de ble festet med nagler til langsgående stålbånd slik at de utgjorde en kule ellerelipse. På 1700 tallet var det dette disse som ble carcassen.,... Carkassen var den gangens sofistikerte ammunisjon den var beregnet til å sette brann, samt hindre folk fra å slukke ilden. Den ble laget av to jernbånd som hver for seg dannet en sirkel, disse ble naglet sammen i kors. På det ene jernbåndet ble det naglet på topp og bunn slik at man fikk en kule med to åpne sprekker i. Denne ble fylt med flere mordslag og mindre granater. Dette ble lagt i en seildukspose slik at hulrommet i mellom kunne fylles med brannsats. Ideen var at jernet skulle holde det hele sammen til den nådde målet, mordslagene skulle da skyte ut kuler mens den brant for så å gå i luften ved hjelp av granatene  
Kiørne Krud   Krutt   Kornet krutt til kanonens drivladning.,... Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v.  
Melkrudt   Melkrutt   Bruktes til å lage brannsatser brannrør og hurtigbrennede lunter, samt at det bruktes til fengkrutt for kanoner og musketter.,... Finmalt sortkrutt ..som mel. Brukes til brannrør og ludder. Se disse.  
Krud secker   Krutt   Krutt embalert i sekker. Uvist til hvilket formål.,... Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v.  
krudt   Krutt   ,... Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v.  
Slange krudt     Drivladning til de lange kanonene,...  
Brannrør som wore ufyldt   Brannrør   ,... brannrør er et trerør fylt med kruttsats dette brukes i bomber og granater som en forsinker slik at de kan nå målet før de sprenger. De ble festet til bombene med kitt dette ble kalt bombekitt. Et brannrørene kunne brenne i ca. 10 sekunder. Brannrør ble også benyttet under testing "Probering" av en kanon, slik at folkene kan komme i dekning.  
Lundter i band   Lunte i bånd   ,... Antagelig flettet lunte og ikke spunnet som tau. Disse hadde den fordel at at de ikke løser seg opp i enden slik tau ofte gjør. På 15 og 1600 tallet bruktes lunte til omvikling av kanonkulene, da spesielt steinkuler. Man fikk da en form for brannkule, samt at en fylte opp spillrommet mellom løp og kule.  
Lundter   Lunte   ,... Med lunte så menes det et sakte brennende tau på 5 til 10 mm denne spinnes av hamp,dårlig "blår"(lin trå) og ble laget i 20 fots lengder. deretter ble den preparert.  
Fyer krandtze   Fyrkrans   ,... En ring av tau og seilduk som kunne bli fylt med brannsats og mordslag (ofte omtalt kun som "slag"). Annet navn på fyrkrans var storm krans. Se også mordslag. På 1500 tallet var dette kun et kastevåpen, men ble også senere brukt montert foran på bomber til mortere. På slutten av 1700 dukket navnet opp igjenn om ringer man brukte bak kulene som en forladning.  
Ledder Spand   Svalebøtte(balje)   ,... Bøtte eller baljer med vann som ble brukt til å kjøle og fukte viskeren. på skip ble disse satt ut ved "klart skip" langs midten av batteridekket.  
Muskeitter medtt Bandoller og andet tilbehør     Tilbehør er da bandolæret med patronene og kulepung. Et kruttflaske og et fengkrutthorn eller flaske.,...  
Bandeller til Muskeitter     Bandolæret med patronene og kulepung. Et kruttflaske og et fengkrutthorn eller flaske.,...  
Muskeitt formmer   Former   Støpeformer eller tenger til muskett kuler.,... Støpeformer til bly kuler. Finnes i en mengde størrelser, fra pistol, gevær og kanonformer. De mindre kulene kunne også brukes som prosjektiler i kardesk boksene for å skytes i større kanoner. Kanonformene var som regel ikke større enn 1 pund det vil si mindre enn 5 cm i diameter. Blykuler til kanoner ble ofte laget med en jern terning inne i, da får kulen en større hastighet og lettere vekt som ga en større gjennomslagskraft.  
Pomper   Sabel   Pamper er en sabel, men dette er den gamle betegnelsen før sabel begrepet kom.,... Krumt blankvåpen med en egg  
Halffue Speidtzer   Piker   Halvpike,... Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter.  
Helle Speidtzer   Piker   Helpike,... Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter.  
Skødfri Rudasser   Skuddsikkert skjold   ,... Skuddsikker skjold. En runddass er et runt skjold, og skøttfri er skuddsikker.  
Lange spidts Stager   Piker   Antagelig det samme som hel pike/helle Speidtzer.,... Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter.  
Fodangeller   Fotangel   ,... Fire spisser som er smidd sammen slik at uansett hvordan den lander, så er alltid en spiss oppadvent. Disse ble brukt i store mengder mot festninger eller skip for å hindre folk i å bevege seg.  
Danske øxen     ,...  
Slaug Suerd   slagsverd   ,... Stort tveegget sverd beregnet for bruk med to hender. De store ble benevnt som helt slagsverd eller bare slagsverd, og den korte utgaven het halvt slagsverd.  
Hacker     Uvist hvordan disse så ut, men de er nevnt sammen med spader så det er nok ikke hva vi vil kalle et våpen.,...  
Boell øxer     "Entrebile": Spesiell øks som blev brugt når man entret fiendlige skip.,...  
Granatt potter   Granatpotter   ,... keramiske kuleformede potter som ble fylt med krutt, gjerne også slag. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd.  
Kalck potter   Kalkpotter   ,... keramiskekuleformede potter som ble fylt med ulesket kalk før de ble kastet mot fienden for hånd.  
Jern hand granatter   Håndgranat   ,... Hul kanonkule på 1-4 pund som ble fylt med krutt. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd. Hångranatene ble også brukt som sprengemner i carcassene.  
Krud potter     Antagelig et annet ord for granatt potter,...  
Brannt potter     keramiske kuleformede potter som ble fylt med brannsats og gjerne også slag. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd.,...  
Haand fyer kugeller   Hånd fyrkule   ,... Kule eller sammenbinding av tau og lærret insatt med brannsats, bek og antagelig slag. Fastbunnet med tauet var det flere jernspisser med mothaker, som var for at den skulle sette seg fast der den ble kastet.  
Jern fodsoller   jern fotsåler   ,... Såler laget av jern til å spenne fast under benet. Disse ble brukt til å beskytte seg mot fotangler.  
Jern skouffeller   Lade skuffe, ladesøffel   ,... Denne ble bruk til å legge kardusen inn i løpet man la kardusen i skuffen, førte den inn i løpet og snudde den. Lade skuffe var en trestang med en sylindrisk trekolbe som passer i løpet (8/9 dels caliber tykk ) i enden av denne var det montert en kobber plate rundt som stakk like langt ut som kardusen var lang. Oversiden var åpen der hvor den stakk ut fra trekolben Ladeskuffen ble også brukt til løst krutt (uten papir kardus) den kunne faktisk også fungere som kruttmål samtidig. Dimensjonene på kobberblikket vises med caliber mål på tegningen (bredde på 3 og 2 caliber og 5,5 caliber lang ) dette skulle da tilsvare ladningen til et enkelt skarpt skudd.  
Spader      

 

 

 

Vedlikeholdes av [Trond Johannessen] © om kopiering fra arkeliet.no