arkeliet.no home

Uniformsproduksjon ved tukthuset i Bergen

  Dette stykket er sakset fra Riksarkivet's"Månedens dokument Juni 2002"
Se hele her
http://www.riksarkivet.no/manedens/juni2002/startside.html og
http://www.riksarkivet.no/manedens/juni2002/juni.html
I og med at dette er viktig saker for de som sysler med uniformer, så er det laget en kopi her før det forsvinner igjen.
 
 
Et uvanlig dokument: Denne stoff prøven er sendte forstanderen ved Manufakturhuset i Bergen til Det Danske Kanselli i 1726. På dette tidspunktet lå produksjonen ved Manufakturhuset nede etter gode år under den store nordiske krig. Prøven består av et stykke rødt, stampet vadmelstøy og et stykke hvitt lerretsstoff, som skulle brukes til uniformer for norske offiserer og soldater. Idag befinner prøven seg i arkivet til Det Danske Kanselli. Hensikten med å sende inn prøven var kanskje todelt fra Von Widas side. For det ene ville han demostrere for de høye herrer i København at han og hans tukthuslemmer fortsatt kunne levere av første klasse. For det andre lå Von Wida på dette tidspunkt i strid med styret for tukthuset, som mente han hadde misbrukt stillingen, og helst ville bli kvitt ham. Prøven kan derfor også forstås som et forsøk fra Von Widas side på å skaffe seg allierte på sentralt hold i konflikten med sitt eget styre. Men frieriet var til ingen nytte. Jacob Von Wida måtte forlate stillingen, og med hans fall, ble også en storslagen forretningsidè forlatt
Prøven er datert 2mars 1726
Bergen var en by som raskt grep nye idéer. Allerede i 1646 opprettet byens borgermester og råd ”Børnehuset” etter dansk forbilde. Institusjonen skulle primært oppta barn over en viss alder og gi dem en skikkelig håndverksutdannelse. Fra starten ga det også et tilbud til enkelte grupper av voksne, som for eksempel ”letferdige Qvindfolk”. Forutsetningen var imidlertid at de skulle bo atskilt fra barna, ”paa det de ikke skal lære dem Udyd”, som det het.

I de første tiårene var barnehuset en beskjeden institusjon med få klienter. Hovedvekten ble lagt på den sosiale dimensjonen ved tiltaket. Den industrielle siden var lite fremtredende. Dette ble snudd på hodet da den driftige og ekspansive Jacob von Wida ble forstander ved Barnehuset i 1684. Han ville omskape institusjonen til et industriforetak, øke bemanningen og gjøre store investeringer. Navnet ble endret til ”manufakturhuset”, og en vidløftig forretningsvirksomhet ble planlagt. Jacob von Wida ville opprette en ull- og linvarefabrikk for 100 arbeidere og innrette 12 kostbare vevstoler for klesproduksjon. Fikk han disse ressursene til disposisjon, skulle han til gjengjeld forsyne de bergenhusiske, trondhjemske og kristiansandske regimenter og garnisoner med alt hva de trengte av uniformer og andre klesplagg, hatter og patrontasker. Månedens dokument ble innsendt til København som et håndfast bevis på hva von Wida var i stand til å utrette.

De første årene gikk det bra for den ekspansive manufakturforvalteren; under den store nordiske krig skyldte regjeringen ham 40.000 riksdaler for munderingsleveranser. Men suksessen ble ikke varig. Da krigen var over i 1720, gikk det tilbake med virksomheten og von Wida havnet samtidig i en bitter strid med Manufakturhusets styre, som endte med at han selv mistet stillingen og huset nærmest ble nedlagt. Årene gikk, og først etter kraftig påtrykk fra kongen i København, klarte byens borgere å få institusjonen på fote igjen. I 1744 ble Bergens tukthus grunnlagt på restene av manufakturhuset. Tukthuset fortsatte i mange år å fungere som en industribedrift, men driften var ulønnsom. Etter straffeloven av 1842 ble tukthuset i Bergen utelukkende en straffeinstitusjon, og i 1886 ble det nedlagt.

Arkivskaper: De elegerede menn, Hildebrand Meyers samling. Kat.sign. BBA:0527, Ia:1


Generaluniform fra 1772
Tegning 2: Uniform fra Manufakturhuset 1726 Dette er feil da det på dokumentet står den 17 nov 1772
   
   
   

 

 

 

 

Vedlikeholdes av [Trond Johannessen] om kopiering fra arkeliet.no