Et uvanlig dokument: Denne stoff prøven er sendte forstanderen
ved Manufakturhuset i Bergen til Det Danske Kanselli i 1726. På
dette tidspunktet lå produksjonen ved Manufakturhuset nede etter
gode år under den store nordiske krig. Prøven består
av et stykke rødt, stampet vadmelstøy og et stykke hvitt
lerretsstoff, som skulle brukes til uniformer for norske offiserer
og soldater. Idag befinner prøven seg i arkivet til Det Danske
Kanselli. Hensikten med å sende inn prøven var kanskje
todelt fra Von Widas side. For det ene ville han demostrere for de
høye herrer i København at han og hans tukthuslemmer
fortsatt kunne levere av første klasse. For det andre lå
Von Wida på dette tidspunkt i strid med styret for tukthuset,
som mente han hadde misbrukt stillingen, og helst ville bli kvitt
ham. Prøven kan derfor også forstås som et forsøk
fra Von Widas side på å skaffe seg allierte på sentralt
hold i konflikten med sitt eget styre. Men frieriet var til ingen
nytte. Jacob Von Wida måtte forlate stillingen, og med hans
fall, ble også en storslagen forretningsidè forlatt |
Prøven er datert 2mars 1726 |
Bergen var en by som raskt grep nye idéer. Allerede i 1646
opprettet byens borgermester og råd ”Børnehuset”
etter dansk forbilde. Institusjonen skulle primært oppta barn
over en viss alder og gi dem en skikkelig håndverksutdannelse.
Fra starten ga det også et tilbud til enkelte grupper av voksne,
som for eksempel ”letferdige Qvindfolk”. Forutsetningen
var imidlertid at de skulle bo atskilt fra barna, ”paa det de
ikke skal lære dem Udyd”, som det het.
I de første tiårene var barnehuset en beskjeden institusjon
med få klienter. Hovedvekten ble lagt på den sosiale
dimensjonen ved tiltaket. Den industrielle siden var lite fremtredende.
Dette ble snudd på hodet da den driftige og ekspansive Jacob
von Wida ble forstander ved Barnehuset i 1684. Han ville omskape
institusjonen til et industriforetak, øke bemanningen og
gjøre store investeringer. Navnet ble endret til ”manufakturhuset”,
og en vidløftig forretningsvirksomhet ble planlagt. Jacob
von Wida ville opprette en ull- og linvarefabrikk for 100 arbeidere
og innrette 12 kostbare vevstoler for klesproduksjon. Fikk han disse
ressursene til disposisjon, skulle han til gjengjeld forsyne de
bergenhusiske, trondhjemske og kristiansandske regimenter og garnisoner
med alt hva de trengte av uniformer og andre klesplagg, hatter og
patrontasker. Månedens dokument ble innsendt til København
som et håndfast bevis på hva von Wida var i stand til
å utrette.
De første årene gikk det bra for den ekspansive manufakturforvalteren;
under den store nordiske krig skyldte regjeringen ham 40.000 riksdaler
for munderingsleveranser. Men suksessen ble ikke varig. Da krigen
var over i 1720, gikk det tilbake med virksomheten og von Wida havnet
samtidig i en bitter strid med Manufakturhusets styre, som endte
med at han selv mistet stillingen og huset nærmest ble nedlagt.
Årene gikk, og først etter kraftig påtrykk fra
kongen i København, klarte byens borgere å få
institusjonen på fote igjen. I 1744 ble Bergens tukthus grunnlagt
på restene av manufakturhuset. Tukthuset fortsatte i mange
år å fungere som en industribedrift, men driften var
ulønnsom. Etter straffeloven av 1842 ble tukthuset i Bergen
utelukkende en straffeinstitusjon, og i 1886 ble det nedlagt.
Arkivskaper: De elegerede menn, Hildebrand Meyers samling. Kat.sign.
BBA:0527, Ia:1
|
Generaluniform
fra 1772
Tegning 2: Uniform fra Manufakturhuset 1726 Dette er feil
da det på dokumentet står den 17 nov 1772 |