Ladetøyets utforming

Ansetter til å sette ladningen i bunn av løpet.
Visker (med ekstra visker skinn liggende)  en til tørrvisking i tillegg.
Kratser (som er nøye anpasset til kanonen) Luntestokk (to pr kanon)
Ladeskuffe for å fylle kardusene eller lade med løst krutt, hvilket man egentlig aldri gjør!.
Falkenters for å kunne punktere/fjerne ladning som har feilet.
Luntestokk. med tilhørende saktebrennede lunte, for å antenne fengladningen.
Plattlodd, av blyplate, for å dekke til fenghullet.

Ammunisjonskasse, til oppbevaring av ferdige karduser
Kardustolk, for å lage kruttpakker (karduser) .
Skulderveske /karduskogger til å frakte ladningen fra ammunisjonskassen. 
Rømmenål for å stikke opp ladningen gjennom fenghullet (alle skal ha en på seg).
Et stykbor for å fjerne rester i fenghullet.

I tillegg så er disse tingene påkrevet ved offentlig avfyring :

Førstehjelp utstyr.
Solide gule skinnhansker (alle skal ha slike).
Elektrisk tennere for dårlig vær.

P.S. se også: http://www.arkeliet.net/cannons/artillerigods.htm for gamle beskrivelser.

Uansett så er de originale tegningene og beskrivelsene like gode i dag som nå. Se på artilleri bøkene som ligger i galleriet her på arkliet. En del av dette materiellet er transkribert, noe ikke. Ta kontakt hvis det er noe som er ønsklig eller uklart.

Ansetter

Ansetterstokkenn skal ha en lengde som er 60cm lenger enn boringen på løpet diameter 1/4 til 1/3 av boringen. Vanlig rundstokk (furu) kan brukes, men de blir veldig fort oppskrapet av munningen. en kan til mindre kanoner bruke kosteskaft (vanligvis lønn), ellers er eik eller ask å foretrekke.

Anseterkloven skal ha de samme preferansene i treværk som stokken. Selve utformingen er ikke så viktig bare den er stor nok. Derimot er det en fordel at den er litt tykkere i enden enn resten, da den alltid skraper mot løpets innside. Dette vil da gjøre at den ikke blir oppskrapet i hele klovens lengde. Konusen inn mot stokken er det ideellt sett viktig holde en lav vinkel på. Skulle uhellet være ute, så vil den avvise og ikke klippe fingrene av. Eksempel på dette er de to nederste.

Krumsetter

Krumsetteren kom i bruk (ca.1760) samtidig som geschwind skudd som betyr hurtigskudd. Geschwind skudd var en pakke med krutt,forladning og kule/kardesk i et (en patron). Krumsetteren består av to trestenger som er forbundet med beslag av jern. Den en er 1 fot ( ca.30cm ) lengere en boringen på kanonen, og den andre ca 40 % av den første. Selve ansetterkolben er en sylindrisk trekolbe (klov). den var 8/9 dels caliber tykk og brukes til å sette (skyve inn) ladning (kardusen), forladning og eventuell kule.

Bildet viser en krumvisker for gesscwindeskud til en amusett. Detter er en veldig forenklet tegning. Det skulle være 5 slike til hver kanon. Det de mente med denne var at de visket "sådær" før skuddet gikk. og ofte var det i det den nådde bunden , derfor 5 krumsettere. Når de ikke hadde flere krumsettere så ladet de på vanlig måte med visking kratsing og med rettsetteren.

PS. Hvis en lager en krumsetter så må den være veldig solid å tåle brutal behandling.

Visker

Viskeren skal ha samme fasong som bunnen i boringen, men kun 3/4 del av diameteren og ca. 2 til 2,5 caliber lang. Dette er selvfølgelig litt avhengig av tykkelsen på viskerskinnet. Kolben må males, slik at den er vannbestandig før montering av skinn. Viskerskinnet lages av saueskinn med ullen på, og ullen klippes ned til 1- 3 cm lengde etter diameteren på boringen Den ferdige vikseren skal være trang i hullet når den er tørr, og gå forholdsvis lett når den er fuktet med vann. Skinnet klippes etter denne malen, hvor ringene er løpets diameter. en må også passe på å ha nok til sømmen som skinnet syes sammen med. Selve syingen foregår med ullen inn, deretter vrenges skinnet og trekkes over viskerekolben. Det kan lønne seg at skinnet er gjennomvått før monterinengen. Lengden på skinnet er avhengig av kolbens lengde. det er en stor fordel at det ikke kan forflytte seg lengdeveis når den er snøret igjenn i bakkant. Sporene i viskerkolben er beregnet til å legge på ekstra feste snorer.

Viskerkolber av forskjellige typer. Den første for flatbunnet kanon, neste er for en spisskammerkanon, og den siste er for ordinære rundbunnet kanon. Denne har også påmontert en fjærende kratser i enden for å samtidig trekke ut kardusrester. Den siste er denne med skinn montert. Stokkens diameter skal være ca.1/3 caliber

Kratser

Kratser skal ha samme fasong som bunnen i boringen, men kun 8/9 del av diameteren på boringen (caliber). Stokkens diameter ca.1/3 caliber

Falkenters

Stokkens diameter ca.1/3 caliber

Ladeskuffe

Ladeskuffe er ikke et must i dagens bruk, men kan brukes til å legge kardusen inn i løpet. Man la kardusen i skuffen, førte den inn i løpet og snudde den. Lade skuffe var en trestang med en sylindrisk trekolbe som passer i løpet (8/9 dels caliber tykk ) i enden av denne var det montert en kobber plate rundt som stakk like langt ut som kardusen var lang. Oversiden var åpen der hvor den stakk ut fra trekolben Ladeskuffen ble også brukt til løst krutt (uten papir kardus) den kunne faktisk også fungere som kruttmål samtidig. Noe man absolutt IKKE gjør i dag.

Dimensjonene på kobberblikket vises med caliber mål på tegningen (bredde på 3 og 2 caliber og 5,5 caliber lang ) dette skulle da tilsvare ladningen til et enkelt skarpt skudd.

Kruttmål

Rømmenål

Noen eksempler på rømmenåler, stykbor og målenål.

Plattlodd (blyplattelodd)

Er et Kvadratisk stykke blyplate som er formet etter bakenden på kanonen, den har huller til to snorer slik at den kan bindes fast over fenghullet for beskyttelse mot fuktighet og gnister.

Luntestokker

En stokk beregnet for å holde en saktebrennende lunte til å antanne kanonen. den enkle typen var en enkel trestokk med en splitt i enden som en gaffel og en spiss i den andre. gaffelen ble brukt til å holde lunten, denne ble også laget med jerngaffel og spiss. Overflødig lunte ble surret rundt stokken
Eksempler på disse Se også http://www.arkeliet.net/livinghistory/rekonstructions/luntestokk_1.htm