Arkeliet start

WWW Arkeliet
Arkeliet.net home


Ladning av kanoner de forskjellige metodene


En ny metode

En ny lademetode som virker veldig bra er at man bruker pappskiver som passer i munningen på kanonen som forladning. Dette er lang bedre enn andre fordemminger som stenull aviser etc., da pappskivene er miljøvenlige og helt harmløse samt veldig enkle å få inn i løpet og gir veldig bra lyd. Uansett så kreves det at ladningen blir satt hart inn med to gode støt med ansetteren, Ansetteren må følge spesifikasjonen for ansetterklover som er 8/9 dels løpsdiameter.

Papp på 2-3mm tykkelse kuttes eller hugges ut av en plate. Det går greit å bruke bølgepapp, men en må bruke 2 eller fler av denne typen. Hvis en bruker løst krutt så må passningen mellom løp og plate være 100%. Hvis en benytter karduser så kan en trekke fra tykkelsen på karduspapiret X 2., eller blir det vansklig å få inn kardusen

 

 

Av kardus materiell det finnes det flere typer som alle har sine fordeler og ulemper.

 
Aluminiumsfolie:  
Aluminiumsfolie brukes av mange. Fordelen med aluminium er at den ikke brenner etter skuddet, men den kan legge igjen rester som kan tette fenghullet, og den er forholdsvis skjør å håndtere. Får den et hull så renner kruttet lett ut En MÅ uansett viske med en våt visker etter skudet er gått  
Papir:  
Papirkarduser er enkelt å lage, de er solide og estetisk riktige. Papiret brenner stort sett opp, men da kanonen aldri er helt tørr i løpets nedkant så blir det ofte rester liggende etter skuddet er gått. En MÅ viske med en våt visker, og helst en tørr etterpå. Dette var jo metoden som ble brukt i hele 16,17,og 1800 tallet så det burde ikke være et problem.  
Nylonstrømper:  

Nylonstrømper er veldig bra når en ser på gjennblivende rester i løpet, men de er veldig brannfarlige når de ligger i ammunisjonskassen eller vesken. De er uformlige å få inn i løpet og veldig uestetiske. Jeg tror at hvis man fikk tak på lignende stoff med samme brennkarakteristikk så kunne man laget karduser som holdt fasongen bedre ved å lime de på en kardustolk og fylle de med krutt og pappskiver. Det kunne til og med kansje gå å sveise stoffet sammen

 

 

Forming av kardusen

 

Kardusen lages på en tolk som er spesifikk for kanonens kaliber. Bruker en papir så må en klippe til papiret på forhånd. Skal en ha en kardus som skal holde godt så anbefaler jeg to omdreininger med papir. En kan bruke vanlig 80g kopiepapir, gjerne med noe farge. Papiret må være såpass stort at det blir en overlapping på 5-10mm, og langt nok at man får tettet de godt i begge ender. Som lim bør det brukes en type som tørker fort og er flytende lenge nok til at en får lukket hele. Karlsons lim fungere helt greit, men et lim som ikke blir hardt er å foretrekke. Det er en fordel å teste kardusen for styrke og holdbarhet, så en vet at de holder mål i felten.

 

 

Bildet viser fra toppen:

En kardustolk til å forme kardusene på. Tuppen av tolken har påtegnet forskjellige fasonger på bunnen av løpet. Det er veldig viktig at den er helt lik bunnen av løpet, hvis ikke kan en få hulrom med luft rundt kruttet, som definitivt ikke er bra. Merk også at den har en avtrapping til den delen som skal inneholde kruttet. Den største diameteren er lik pappskivene som legges i etter krutt er fylt i. Lengden til avtrappingen er essensiell, og må prøves ut for den spesifikke kanonen med riktig kruttmengde. Nå har det seg slik at en ikke kan ha samme mengden krutt av de forskjellige fabrikantene fordi noen er dårligere enn andre. I disse tilfellen så må en ha flere kardustolker merket med ladningen og krutttype. Eller lage en hylse som kan flyttes og festes i flere possisjoner på tolken.

Snitt av en kardus med pappskiver (forladning, fordemming)

Ferdig kardus. Denne er brettet i bakkant slik som papirpatronene til muskettene, og knytt sammen i fronten med en snor. En kan også brette kantene inn over pappskiven og lime den eller bruke en tape.