Sammenslått laste liste over varer levert til 3 skip for ostindien ved Tøyhuset i København. Denne listen er fremskaffet av Abd-el Dayem. Første delen er selve listen med navn og kvanta. Den andre delen er med forklarende tekst om hva disse tingene faktisk er. |
Vare | Antall levert | Enhet | Vekt pr. enhet Kg | totalvekt | stk Pris i desimale Riksdaler | Total pris | Kommentar |
Skyts med tilbehør |
|||||||
Kobber falkonner woge 14 Lisppund | 6 | stk | 143,28 | 859,68 | 72 | 432 | |
Engelske halffue Sager Jernstøcker 5 # høyde vekt 2240 pund | 4 | Stk | 1120 | 4480 | 112 | 448 | Sacar lowest sort |
Engelske trex Sager Jernstøcker 6 # høyde vekt 2880 pund | 13 | Stk | 1440 | 16640 | 128 | 1664 | Sacar Ordinary |
Engelske Helle Sager Jernstøcker 10 # høyde vekt 3520 pund | 20 | Stk | 1760 | 35200 | 176 | 3520 | |
Beslagne Skiffslader | 36 | Stk | 20 | 720 | |||
Jern Smede Stenstøcker med 2 Kammere oc 1 Kille vekt 199 pund | 6 | Stk | 597 | 12 | 72 | prisen var 20 Rdr pr. Skippund | |
Fyer Røer | 2 | Stk | 10 | 5 | 10 | ||
Prosjektiler |
|||||||
1 Ib Runde Jernkugeller | 840 | Stk | 0,025 | 21 | |||
3 ½ Ib Runde Jernkugeller | 500 | Stk | 0,075 | 37,5 | |||
4 Ib Runde Jernkugeller | 440 | Stk | 0,1 | 44 | |||
6 Ib Runde Jernkugeller | 960 | Stk | 0,125 | 120 | |||
9 Ib Runde Jernkugeller | 1350 | Stk | 4,5 | 0,2 | 270 | ||
Stang kugeller | 140 | Stk | 0,25 | 35 | |||
Stang kugeller | 30 | Stk | 0,5 | 15 | av et større caliber etter prisen å dømme | ||
Kedede kugeller | 117 | Stk | 0,5 | 58,5 | |||
Storm Spidtser | 4 | Stk | 2 | 8 | |||
Prosjektiler, deler til |
|||||||
Fyer forck | 2 | Stk | 0,5 | 1 | (Ant. feil transkr. Prisen er på 3 Rdr den 24 men ½ RxDr den 27 okt | ||
Jern schraadt | 11,68 | Pund | 50 | 584 | 5 | 5840 | Alt. Jernnschraadt,Jern skraad |
Salpeitter | 1,96 | Centner | 50 | 98 | 14 | 27,44 | |
Suoffuell | 29,28 | Centner | 50 | 1464 | 5,25 | 153,72 | Svovel. Alt Swoffuell, Suoffuell, Souffell |
Fyer pille | 8 | Stk | 1,5 | 12 | |||
Harponne Jern til fyrpille | 20 | Stk | 0,125 | 2,5 | |||
Jern slaug til fyerkugeller | 160 | Stk | 0,125 | 20 | Også betegnet som "Fyer Kugell Slaug" | ||
Taske Slaug | 30 | Stk | 0,125 | 3,75 | |||
Fyer Kugell plader med sine Rinnge | 5 | Stk | 0,125 | 0,625 | |||
Amunisjons deler, | |||||||
Kiørne Krud | 36 | Pund | 0,5 | 18 | 0,25 | 9 | |
Melkrudt | 2,04 | Centner | 50 | 102 | 26 | 53,04 | |
Krud secker | 27 | Stk | 36 | 972 | 1,5 | 40,5 | |
krudt | 1,04 | Centner | 50 | 52 | 26 | 27,04 | |
Slange krudt | 62 | Centner | 50 | 3100 | 26 | 1612 | |
Brannrør som wore ufyldt | 70 | Stk | 0,225 | 15,75 | (Ant. feil transkr. Brannattsr muligvis brannsatser) etter prisen å dømme så er dette neppe granater | ||
Lundter i band | 1200 | Stk | 0,125 | 150 | På bakgrunn av mengden kan man regne med at disse i hovedsak var for å lage brannkuler. | ||
Lundter | 640 | Pund | 0,5 | 0,04 | 25,6 | Mulig feil pris/mengde da disse ikke henger sammen med prisen | |
Fyer krandtze | 8 | Stk | 4 | 16 | Også kalt Storm krandtse | ||
Ladetøy |
|||||||
Jern skouffeller | 24 | Stk | 0,25 | 6 | Dette må være ladeskuffe, da man har rikelig med spader. | ||
Ledder Spand | 48 | Stk | 1,25 | 60 | Også omtalt som Fyer spande | ||
Håndvåpen |
|||||||
Muskeitter medtt Bandoller og andet tilbehør | 165 | Stk | 3 | 495 | Alt, Muschetter med bandeller | ||
Bandeller til Muskeitter | 19 | Stk | 0,5 | 9,5 | Ekstra bandolær med patroner | ||
Muskeitt formmer | 15 | Stk | 0,1 | 1,5 | |||
Pomper | 200 | Stk | 1,25 | 250 | Feil transkribert, må være pamper | ||
Halffue Speidtzer | 280 | Stk | 0,5 | 140 | |||
Helle Speidtzer | 12 | Stk | 0,75 | 9 | |||
Lange spidts Stager | 47 | Stk | 0,375 | 17,625 | Alt. Bare "Speidtz stager" | ||
Fodangeller | 5000 | Stk | 0,05 | 250 | Mulig feil pris (7s) da disse koster 4 sk ellers | ||
Danske øxen | 27 | Stk | 1 | 27 | |||
Slaug Suerd | 5 | stk | 5 | 25 | |||
Hacker | 30 | Stk | 0,5 | 15 | |||
Boell øxer | 24 | Stk | 1 | 24 | (Ant. feil transkr.Boell, Bull øxser . Er antagelig biil øxser, som nå heter "entrebile" | ||
Granatt potter | 24 | Stk | 1 | 24 | (Ant. feil transkr. Brennett potter) | ||
Kalck potter | 40 | Stk | 0,125 | 5 | |||
Jern hand granatter | 112 | Stk | 0,25 | 28 | |||
Krud potter | 40 | Stk | 1 | 40 | |||
Brannt potter | 30 | Stk | 1 | 30 | |||
Haand fyer kugeller | 4 | Stk | 0,5 | 2 | |||
Armering | |||||||
Skødfri Rudasser | 8 | stk | 10 | 80 | Alt, Skodfri rundaser, Rundasser | ||
Jern fodsoller | 10 | Par | 0,5 | 5 | |||
Spader | 24 | stk | 0,75 | 18 |
Vare navn |
Norsk navn i dag |
forklaring |
Kobber falkonner woge 14 Lisppund | Falkon | ,... Mindre kanon vanligvis fra 2 til 3 pund. Før slutten av 1600 tallet var disse av slangetypen, d.v.s at de var lengere enn 22 caliber lange. Sender ble denne typen kortere og kraftigere, men beholt navnet. De minste ble kalt falkonetter og var fra 1 til 2 pund og ca 22 caliber lange. På slutten av 1700 tallet var det nesten bare denne betegnelsen som forekom. |
Engelske halffue Sager Jernstøcker 5 # høyde vekt 2240 pund | Sager | ,... Mellom store støpejernskanoner som vanligvis var på ca. 5 pund boring. På 1500 tallet ble de importert fra England (her het de sacer) og senere (etter 1600) fikk vi de fra Tyskland (surlandske). Det første innkjøpet vi kjenner bestod av 50 korte Sager i 1579 . |
Engelske trex Sager Jernstøcker 6 # høyde vekt 2880 pund | Sager | |
Engelske Helle Sager Jernstøcker 10 # høyde vekt 3520 pund | Sager | ,... Mellom store støpejernskanoner som vanligvis var på ca. 5 pund boring. På 1500 tallet ble de importert fra England (her het de sacer) og senere (etter 1600) fikk vi de fra Tyskland (surlandske). Det første innkjøpet vi kjenner bestod av 50 korte Sager i 1579 . |
Beslagne Skiffslader | Rappert | Lader er de gamle begrepet for affutasje/rappert på 1500 tallet var en lademaker en som laget rapperter eller geværstokker.,... Eller rapert på dansk. Generell betegnelse på skytsunderlag til skip og festnings artilleri. Disse var oftes utstyrt med mindre massive hjul av tre eller jern. På begynnelsen av 1800 tallet ble de også utstyrt med valser av tre eller jern. |
Jern Smede Stenstøcker med 2 Kammere oc 1 Kille vekt 199 pund | Pothund | Etter vekten å dømme, så var dette enten stormstykker eller pothunder,... Pothund er det mest brukte navnet på denne typen kanon. De var nesten altid laget som smijerns bakladere på 1400 tallet, men det finnes også mindre støpte i både jern og bronse. Av de smidde som finnes er alle løpene laget av jernstenger som er krympet sammen med jernringer selve bakdelen er helsmidd som på skerpentinerene. Det som gjør disse spesielle some en egen type er at de alle har et sterkt konisk løp innvendig, typisk fra ca. 7cm til 15cm på en snau meters lengde. De var montert på en "mike" (gaffel). Kanonen var kun beregnet til å skyte kardesk/skrot sten etc. Selve navnet kommer av hollandsk for kon (hun) som har blitt forvansket eller fordansket , andre navn på samme er Rødehund, mordere, stormtstykker, i england ble de betegnet som portpiece, morder.Portugiserne kalte de for Cão (som betyr hund) |
Fyer Røer | I og med at denne er listet opp blant skytset, så er det antaglig at dette er en skytstype som senere ble kalt espinoler. Det kan også være hjullåsgevær uten skulderstøtte. Senere ble dette navnet også brukt på luntestokken (fra tysk Syntrør),... | |
1 Ib Runde Jernkugeller | Kanonkule | ,... Betegnes tidligere (før 1600) også som kloder, lodd eller skarpt. Kulene var massive jernkuler som enten var smidd eller støpt |
3 ½ Ib Runde Jernkugeller | Kanonkule | ,... Betegnes tidligere (før 1600) også som kloder, lodd eller skarpt. Kulene var massive jernkuler som enten var smidd eller støpt |
4 Ib Runde Jernkugeller | Kanonkule | |
6 Ib Runde Jernkugeller | Kanonkule | |
9 Ib Runde Jernkugeller | Kanonkule | |
Stang kugeller | Stangkuler, knipler | ,... Knipler brukes mot fiendens takkelasje (riggen) og har følgene spesifikasjon: Støpt av jern i et stykke med lengde lik 2 kulediametere og vekten 11/2 gang kulen. den midtre delen kalles leggen, som er halve kulediameteren. Endestykkene kalles koppene disse har samme diameter som en eventuell kule skulle ha. Det fantes andre varianter av denne som var forløperen i fra 1600 tallet, disse var ikke støpt i et stykke, men forbundet med en smijern stang. En annen variant var en kule med stang gjennom. denne typen ble funnet ombord i Vasa |
Stang kugeller | Stangkuler, knipler | |
Kedede kugeller | Lenkekuler | ,... Lenkekuler er to kuler som var knyttet sammen ved hjelp av en kjetting. Tanken bak denne var at den skulle snurre rundt å på denne måten få en større ødeleggelse kraft på rigg og personale. det er blitt laget en mengde varianter av lenkeguler, årsaken til dette var nok at man til tider hadde fått den bakre kulen til å treffe kjettingen før den var forlatt løpet. vilket selvfølgelig førte til sprengning av kanonen. |
Storm Spidtser | ,... | |
Fyer forck | Luntestokk | ,... En stav omviklet med saktebrennende lunte brukes til å antenne kanonladningen. Andre eldre navn på samme var fyr stok, fyrfork og sintrør eller zyntrør som avledet av tysk zündt som er å antenne. Luntestokker finnes i mange varianter fra de enkle som er en trestok med en splitt i enden til å holde den ytterste delen av lunten, til dekorete spyd eller gafler i jern eller messing med klyper eller rør formet som dragehoder eller lignende. Alle var til å holde fast lunten. Overflødig lunte ble surret rundt stokken. |
Jern schraadt | Skråskudd | ,... Eller drueskudd. Jernkuler buntet sammen rundt en pinne som er satt sast i en treplate som passer inn i kanonen. Dette gjøres ved å tre en pose over pinnen og helle i det forskrevne antall kuler, kulene ble surret fast med tau i kryss oppover så ikke skulle skifte posisjon under håndtering. Posen ble surret fast til toppen av pinnen. Det hele ble overstøket med bek for å holde fuktighet ute. |
Salpeitter | Saltpeter | Brukt til å lage brannsatser for brannkuler/piler til kanonene.,... En av hovedingrediensene i formelen for svartkrutt. Vanlig var det ca. 75 % av |
Suoffuell | Svovel | Brukt til å lage brannsatser for brannkuler/piler til kanonene.,... Mineral som utgjør ca. 10% av ingrediensene i svartkrutt. |
Fyer pille | Brannkule | Pil for utskyting fra kanon laget av jern eller tre med en jern kurv eller lignende i form av en kule som var fylt med brannsats og ofte med en spiss foran (jernharpun) slik at den satt fast i målet.,... Betegnes også som fyrkule. Brannkuler ble laget av tre jernringer som tjener til å utspile en pose av seilduk eller lignende. Denne ble så fylt med brannsats og en granat. De var ofte laget ovale som bildet her viser. I tidligere tider bruktes piler for å skyte ut brannkulene. Ved hjelp av pilen kunne en finkalibret kanon skyte ut en 5-6 ganger så stort prosjektil som boringen på kanonen. Denne metoden ble brukt helt opp til II verdenskrig, men da med sprengemne i steden for brannkule. |
Harponne Jern til fyrpille | Harpuner | Spisser som ble montert foran på fyrkulenes skjold som var montert på piler. Vitsen med deisse var at pilene skulle sette seg fast. Det ble også benyttet små dregger eller kroker i kjettinger som kunne ta tak i tauverket på skip.,... I gamle tekster så finner man enkelte ganger omtalt "harpunner" Dette var ikke harpuner som vi tenker i dag (for eksempel til hvalfangst). Harpunene var tilleggsutstyr til brannkuler og brannpiler, for at disse skulle sitte fast i det de ble skutt på. De ble festet enten i platene eller i båndenes sammenføyning på brannkulen.. Brannkulen ble så montert på en pil slik at en kunne skyte ganske store brannkuler med en liten kanon (3-6 ganger kanonens boring). |
Jern slaug til fyerkugeller | Mordslag | Små sprengemner til å ha i brannsatsen til brannkulene, disse var i jern, så det fantes helt sikkert i andre materialer også.,... Mordslag kalles også bare slag,slaug. En tilleggs ammunisjon som i hovedsaken består av rørbiter eller gamle løp som er kuttet i passende biter og brettet i ene enden. Disse ble ladet med krutt og kule. For eksempel brukte man fire ladde pistolløp som er montert sammen slik at de danner et kors med munningen ut, som legges i carkassene slik at de kan hindre folk fra å slukke ilden. De ble også brukt i brannkuler, fyrtasker og fyrkranser. I alle tilfellene var de bakt inn i en brannsats av krutt og bek. |
Taske Slaug | Mordslag | Disse var av samme type som mordslag, men var beregnet til å bruke i lærvesker eller leirpotter. Som små sprengemner i en brannsats. Eller at det her menes ferdige vesker med et eller annet sprengemne i.,... Mordslag kalles også bare slag,slaug. En tilleggs ammunisjon som i hovedsaken består av rørbiter eller gamle løp som er kuttet i passende biter og brettet i ene enden. Disse ble ladet med krutt og kule. For eksempel brukte man fire ladde pistolløp som er montert sammen slik at de danner et kors med munningen ut, som legges i carkassene slik at de kan hindre folk fra å slukke ilden. De ble også brukt i brannkuler, fyrtasker og fyrkranser. I alle tilfellene var de bakt inn i en brannsats av krutt og bek. |
Fyer Kugell plader med sine Rinnge | Carcass | Plater som utgjorde topp og bunn på brannkulene, de ble festet med nagler til langsgående stålbånd slik at de utgjorde en kule ellerelipse. På 1700 tallet var det dette disse som ble carcassen.,... Carkassen var den gangens sofistikerte ammunisjon den var beregnet til å sette brann, samt hindre folk fra å slukke ilden. Den ble laget av to jernbånd som hver for seg dannet en sirkel, disse ble naglet sammen i kors. På det ene jernbåndet ble det naglet på topp og bunn slik at man fikk en kule med to åpne sprekker i. Denne ble fylt med flere mordslag og mindre granater. Dette ble lagt i en seildukspose slik at hulrommet i mellom kunne fylles med brannsats. Ideen var at jernet skulle holde det hele sammen til den nådde målet, mordslagene skulle da skyte ut kuler mens den brant for så å gå i luften ved hjelp av granatene |
Kiørne Krud | Krutt | Kornet krutt til kanonens drivladning.,... Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v. |
Melkrudt | Melkrutt | Bruktes til å lage brannsatser brannrør og hurtigbrennede lunter, samt at det bruktes til fengkrutt for kanoner og musketter.,... Finmalt sortkrutt ..som mel. Brukes til brannrør og ludder. Se disse. |
Krud secker | Krutt | Krutt embalert i sekker. Uvist til hvilket formål.,... Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v. |
krudt | Krutt | ,... Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v. |
Slange krudt | Drivladning til de lange kanonene,... | |
Brannrør som wore ufyldt | Brannrør | ,... brannrør er et trerør fylt med kruttsats dette brukes i bomber og granater som en forsinker slik at de kan nå målet før de sprenger. De ble festet til bombene med kitt dette ble kalt bombekitt. Et brannrørene kunne brenne i ca. 10 sekunder. Brannrør ble også benyttet under testing "Probering" av en kanon, slik at folkene kan komme i dekning. |
Lundter i band | Lunte i bånd | ,... Antagelig flettet lunte og ikke spunnet som tau. Disse hadde den fordel at at de ikke løser seg opp i enden slik tau ofte gjør. På 15 og 1600 tallet bruktes lunte til omvikling av kanonkulene, da spesielt steinkuler. Man fikk da en form for brannkule, samt at en fylte opp spillrommet mellom løp og kule. |
Lundter | Lunte | ,... Med lunte så menes det et sakte brennende tau på 5 til 10 mm denne spinnes av hamp,dårlig "blår"(lin trå) og ble laget i 20 fots lengder. deretter ble den preparert. |
Fyer krandtze | Fyrkrans | ,... En ring av tau og seilduk som kunne bli fylt med brannsats og mordslag (ofte omtalt kun som "slag"). Annet navn på fyrkrans var storm krans. Se også mordslag. På 1500 tallet var dette kun et kastevåpen, men ble også senere brukt montert foran på bomber til mortere. På slutten av 1700 dukket navnet opp igjenn om ringer man brukte bak kulene som en forladning. |
Ledder Spand | Svalebøtte(balje) | ,... Bøtte eller baljer med vann som ble brukt til å kjøle og fukte viskeren. på skip ble disse satt ut ved "klart skip" langs midten av batteridekket. |
Muskeitter medtt Bandoller og andet tilbehør | Tilbehør er da bandolæret med patronene og kulepung. Et kruttflaske og et fengkrutthorn eller flaske.,... | |
Bandeller til Muskeitter | Bandolæret med patronene og kulepung. Et kruttflaske og et fengkrutthorn eller flaske.,... | |
Muskeitt formmer | Former | Støpeformer eller tenger til muskett kuler.,... Støpeformer til bly kuler. Finnes i en mengde størrelser, fra pistol, gevær og kanonformer. De mindre kulene kunne også brukes som prosjektiler i kardesk boksene for å skytes i større kanoner. Kanonformene var som regel ikke større enn 1 pund det vil si mindre enn 5 cm i diameter. Blykuler til kanoner ble ofte laget med en jern terning inne i, da får kulen en større hastighet og lettere vekt som ga en større gjennomslagskraft. |
Pomper | Sabel | Pamper er en sabel, men dette er den gamle betegnelsen før sabel begrepet kom.,... Krumt blankvåpen med en egg |
Halffue Speidtzer | Piker | Halvpike,... Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter. |
Helle Speidtzer | Piker | Helpike,... Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter. |
Skødfri Rudasser | Skuddsikkert skjold | ,... Skuddsikker skjold. En runddass er et runt skjold, og skøttfri er skuddsikker. |
Lange spidts Stager | Piker | Antagelig det samme som hel pike/helle Speidtzer.,... Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter. |
Fodangeller | Fotangel | ,... Fire spisser som er smidd sammen slik at uansett hvordan den lander, så er alltid en spiss oppadvent. Disse ble brukt i store mengder mot festninger eller skip for å hindre folk i å bevege seg. |
Danske øxen | ,... | |
Slaug Suerd | slagsverd | ,... Stort tveegget sverd beregnet for bruk med to hender. De store ble benevnt som helt slagsverd eller bare slagsverd, og den korte utgaven het halvt slagsverd. |
Hacker | Uvist hvordan disse så ut, men de er nevnt sammen med spader så det er nok ikke hva vi vil kalle et våpen.,... | |
Boell øxer | "Entrebile": Spesiell øks som blev brugt når man entret fiendlige skip.,... | |
Granatt potter | Granatpotter | ,... keramiske kuleformede potter som ble fylt med krutt, gjerne også slag. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd. |
Kalck potter | Kalkpotter | ,... keramiskekuleformede potter som ble fylt med ulesket kalk før de ble kastet mot fienden for hånd. |
Jern hand granatter | Håndgranat | ,... Hul kanonkule på 1-4 pund som ble fylt med krutt. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd. Hångranatene ble også brukt som sprengemner i carcassene. |
Krud potter | Antagelig et annet ord for granatt potter,... | |
Brannt potter | keramiske kuleformede potter som ble fylt med brannsats og gjerne også slag. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd.,... | |
Haand fyer kugeller | Hånd fyrkule | ,... Kule eller sammenbinding av tau og lærret insatt med brannsats, bek og antagelig slag. Fastbunnet med tauet var det flere jernspisser med mothaker, som var for at den skulle sette seg fast der den ble kastet. |
Jern fodsoller | jern fotsåler | ,... Såler laget av jern til å spenne fast under benet. Disse ble brukt til å beskytte seg mot fotangler. |
Jern skouffeller | Lade skuffe, ladesøffel | ,... Denne ble bruk til å legge kardusen inn i løpet man la kardusen i skuffen, førte den inn i løpet og snudde den. Lade skuffe var en trestang med en sylindrisk trekolbe som passer i løpet (8/9 dels caliber tykk ) i enden av denne var det montert en kobber plate rundt som stakk like langt ut som kardusen var lang. Oversiden var åpen der hvor den stakk ut fra trekolben Ladeskuffen ble også brukt til løst krutt (uten papir kardus) den kunne faktisk også fungere som kruttmål samtidig. Dimensjonene på kobberblikket vises med caliber mål på tegningen (bredde på 3 og 2 caliber og 5,5 caliber lang ) dette skulle da tilsvare ladningen til et enkelt skarpt skudd. |
Spader |