|
Vorbemerkung. Bei jeder Behandlung der Metalle mit Süuren ist
die peinlichste Sorgfalt vorand nach dom Brennen zu beobachten;
vorher, um die Uberzüge gleichmäßig and in den gewunschten
Tönen zu erhalten, and nachher, um auch die letztcn Säurereste
von den gebeizten Stücken zu entfernen, wodurch ein Anlaufen
and Oxydieren vermieden wird. In Gürtlerwerkstätten, die
derartige Operationen in ausgedehntestem Maße ausführen and
große Erfahrungen darin haben, behandelt man die fertig gebeizton
Gegenstände zuerst mit Regenwaßer, um die beim Herausnehmen
aus dem Brennbade in Maße anhaftende Säureschicht der Hauptsache
nach zu entfernen; dann werden die Gegenstande eine Zeitlang mit
Natronlauge behandelt, welche die in geringen Mengen noch vorhandene
Saure neutralisieren soll, und schließlich mit großer Eindringlichkeit
in reinen,öfter erneutem Regenwaßer gewasehen and getrocknet.
Das Trocknen geschieht zweckmaßig in Sägespänen von Ahornholz,
die sich infolge der besonderen Struktur des Holzes dare am besten
eignen; die Sägespäne müßen ebenfalls mehrfach durch
neue ersetzt werden.
103. Aluminium blank beizen:
Die Herstellung diner reincu weißen metallisehen Oberflache erreicht
man -- naeh der Aluminium-IndustrieAktien-Gesell schaft - bei Aluminium
am besten durch Beizen mit ciner ca. 10''/,, and mit_ Kochsalz gesattigten
Natronlauge, welche, urn eine schone mattsilberahnliche Farbe des
Metalis zn erzielen, stets liciß angewendet werden mull. Die Gegenstaude
bringt man zunüchst etwa 15 bis 20 Sekuuden in die Lauge, nimmt
sic wieder heraus, wascht and burstet sic ab. Hierauf beizi man
nochmals ungefahr eine halbe Minute lang, wobei an dem Metall eine
lebhafte Gasentwicklung auftritt. Zuletzt waseht man (lie Gegensthnde
gut at) mid trocknet sic in Sagespünen. Kupfcrhaltiges :Aluminium
lü,ßt rich mit dieser Lauge ehenfalls sehr sehon weill beizen.
Diese Legierung wird in der Beize zuerst brawn bis schwarz and erreicht
ihrc , ig nt li he Farhe crst. vi'viui i ü sic naeh
dem Abwaschen kurze Zeit in konzentrierte Salpetersaure taucht,
dann wiederum gut wascht and wie oben gut trocknet.
104. -: In 1000 g destilliertes Waßer lost
man 100 g Natronlauge, 230 g Kochsalz and 370 g Seifenstein and
taucht in diese Losung, die his auf ca. 80' C erwarmt wird, die
abzubrenneden Aluminiumteile ein. Sind die Gegenstande dann in reinem
Waßer abgespült, so besitzen sie einen schonen matten,
silberweif3en Farbton. Urn einen glanzend silberweißen Ton
zu erhalten, ist nur noch notig, die Gegenstande in verdünnte
Salzsaure 1: 10 zu tanchen mid sic dann in reinem Waßer abzuspulen
and in Sägespinen zu troeknen. Dies Brenne gibe anch dann gute
Resultate, wenn das Aluminium kupferhaltig ist. W. Schroeder.
105. - hell mattieren:
Alan stellt zu diese n Zweek eine Losung aus 1 L. AVaßer mid 100
g Aetznatron her. In diese Losung taucht man den Aluminiumgegenstand
ein, nachdem man ihn vorher gereinigt hat. Sofort nach dem Eintauchen
werden Gasblasen, welche aus Wasserstoffgas bestehen, von der Oberfliche
des Aluminiums aufsteigen. Wean sich reichlich Gasblasen entwickeln,
nimmt man den Gegenstand heraus and spiilt ihn in kaltem Wasser
ab. Man wird linden, dal3 die Oberf1dehe, obwohl mattiert, mit einem
dUnnen schwarzen Ueberzug bedeckt ist; dieser besteht aus Eisen.
Zur E ntfernung des Eisens mischt man 1 L. Wasser and 1 L. Salpetersaure
in kaltem Zustande and taucht den Aluminiumgegenstand hinein, sobald
er aus der alkalischen Losung herausgenommen mnci in kaltem Wasser
gereinigt ist. Der Eiscnilberzug wird daun sofort verschwinden and
man erhalt clue gleichnna(3ige, hell mattierte Oberflache. Falls
diese nicht gleichmailig ist oder roust nicht befriedigt, wird (lie
betreffende Behandlung wiederholt. Das Aluminium dart man in der
alkalischen Losung nicht linger assen, Its gerade notwendig ist,
da andernfalls die Oberflache zu stark angegriffen and infolge deßen
rauh wird. Theses Verfahren eignet sick aber nur fOr kleine Gegenstande.
106. --: Eire anderes Verfahren zur Erzielung
einer schonen Alattierung ist folgendes: Man poliert den Aluminiumgegenstand,
wenn dies, um eine einwandfreie Oberflache zu erhalten, erforderlich
ist, and reinigt darn dieselbe von fettigen Substanzen mittels Benzin.
Dann taucht man den Gegenstand in eine bruhend heifle, aber nicht
zn starke Pottaschelosung so lange, bis die Oberfliche blind and
weit3 ist and nimmt den Gegenstand heraus, spelt ihn in kaltem Wasser
ab and bringt ihn 5 bis 6 Minuten in eine 5°/„ Fluf3saurelosung,
um die Oberflaehe weich zu machen. Hier ant spelt man ihn wieder
tuehtig in kaltem Wasser ab and taucht den Gegenstand in chi Gernisch
von gleichen Teilen Salpeter- and Schwefelsaure. Nun spelt man in
kaltem and damn in reinstem heif3eui Wasser at); dean bei Benutzung
von unreinem heillem Wasser werden Flecke auf der Oberflache entstelien.
Sodann trocknet man in Sagespanen guter Qualitat, welche frei von
Pech oder Harz sind, am besten eignen sich hierzu Sagespane von
Birken- oder Eschenholz. In diesem Zustande dart man mit blolien
Handen - auch wenn sic noeh so rein sired - die Arbeitsstileke auf
keinen Fall beruhren, sonst werden Fleeke auf der Aluminiurnoberflache
zureckbleiben. Das Mattieren wird nun bewirkt mit Hilfe einer feinen
weichen Stahldrahtbiirste von ca. 15 cm Durebmesser, welche in einer
Poliermaschine 2500 Cmdrehungen in der Minute macht.
107. - mattschwarz brennen:
Friedrich in Liidenscheid bringt -- nach (.. Buchner - einen sammetartig
mattschwarzen I?eberzug auf Aluminium dadurch hervor, daß er daßelbe
zunachst bei 60-70'' C in Schwefelsaure vorbeizt (3 T. Schwefelsaure,
1 T. Wasser) and dann in ein 30-35° C warmes Bad aus 150 g Antimonchlorid,
100 g Manganonitrat, 20 g geschlammtcm (Iraphit, 250 g Salzsiiurc
and 1 L. 0(1°/,, Alkohol bringt. Der Alkohol wird hierauf abgebranut,
and der mit cinem grauen T7eberzuge versehene Aluminiumgegenstand
kann alsdann sofort mit cinem Lackanstriche aus 1 L. Alkohol, 50
g Sandarak, 100 g Schellack, 100 g Nigrosin versehen werden. Man
erhitzt schließlich den Gegenstand in einem Ofen and reibt denselben
mit Leinolfirnis ab, wodurch der gewunschte Effekt hervortritt.
108. - schwarz brennen:
Das Metall ist mit feinem Schmirgelpapier zu polieren, dann mit
Olivenol dune zu i berzielien mid darauf fiber einer Spiritusflamme
lang.am zu erwarmen. Nach kurzer Zeit beginnt das Oel zu kochen
and bekommt eine goldgelbe Farbe. Jetzt ist ein zweiter Oeliiberzug
aufzutragen and nun das Metall stark zu erhitzen. Die Goldfarbe
wird brawn and dunkelt schnell bis zu einem intensiven Schwarz.
Nach dem AbkUhlen wiselit man das Oel ab and lath das Metall trocknen.
109. -: Eine tiefschwarze Farbe auf Aluminium erhalt man, wean man
die gut gereinigten (Uegenstande mit frischem Eiweiß uberzieht and
langsam, bei steigender Temperatur erhitzt. Die Farbe ist saurebestandig
and kann von den Gege.nstanden nur durch Reiben fortgebracht werden.
110. -- (fur polierte Stucke nicht zu verwenden!):
Die Gegenstande werden mit Schwefelantimon, welchem Salzsaure zugegossen
wird, angestrichen, hierauf erwarmt, bis sich eine weiße Schicht
bildet. Das Verfahren ist 2-3 anal zu wiederholen, his die Gegenstande
ein tiefschwarzes Aussehen erhalten; dann werden sic in siedendes
Wasser gelegt and in Sagespanen getrocknet. G. Bock.
111. - beizen:
Einen festhaftenden tiefschwarzen Ton auf gereinigten Aluminium-Gegenstanden
erhalt mall (lurch Beizen oiler CTeberstreichen mit einer Platinchloridlosung.
112*. -: Zum Schwarzen von Aluminium-Gegenstanden
gibt das Preußisehe Kriegsininistcrium folgende Vorschrift: Dic
Gegenstiindc werden zunachst mit 80°;, Schwefelsiiur vorbehandelt,dann
mit einer Losung von 100 g Antimonchlorur, 200 g Salzsaure, 50 g
Manganoxydul in 1 L. reinem Spiritus geschwarzt and schließlich
mit einer schwarzcn Spiritus-Schellacklosung iiberzogen.
113. Aluminiumbronze blank beizen:
Die Stucke erhalten.--each der Aluminium-Industrie-Aktien Gesellsehaft
- eine rein metallische Oberflache and dabei eine schone goldahnliche
Farbe durch Eintauchen in Schwefelsaure von 30° Be., Abspulen
mit Wasser, hierauf Eintauchen in konzentrierte Salpetersaure von
360 B. and Einlegen in fließendes Wasser. Als Aetzflüßigkeit
bedient man sich der Salpetersaure, zum Polieren des Schmirgels
and der Polierscheibe.
114. Magnalium silberweiß beizen and mattieren:
Eine schone reine weiße, silberahnliche Oberflache erlangt man bei
Magnalium durch Beizen mit einer 10%igen. mit 2% Kochsalz gesh.ttigten
Natronlauge, die auf 60° erwhrmt ist. Der zu beizende Gegenstand
kommt zunachst fur 15-20 Sekunden in die Lauge, bis eine heftige
Gasentwicklung auftritt, wird dann in kaltem Wasser gespiilt rind
gebiirstet and dann 10-15 Sekunden in konzentrierte Salpetersaure
getaucht, wiederum in kaltem Wasser abgespult and dann in warmen,
feinen Sagespanen getrocknet. Wenn ein Gegenstand mehrere Male hintereinander
gebeizt wird, bekommt er eine schone matte, silberweiße Farbe, die
absolut wetterbestiindig ist and seidenartig glanzt.
115. Blei blaugrau farben (antimonieren):
Um Bleiteilen das gleiche Außehen wie den mit Chlorantimon behandelten
Messingteilen zu geben, hat man nur notig, statt des Chlorantimons
Schwefelantimon anzuwenden. Vorheriges Entfetten mit Benzin rind
miilliges Erwarmen beim Auftragen des Schwefelantimon ist notwendig.
Das Trocknen nach erfolgtem Abspulen mit Wasser geschiebt durch
Abtupfen vermittels Leinenlappen. Durch Wiederholung des Verfahrens
erreicht man eine dunklere Farbung.
116. Brüniersalbe: Das sogenaunte Brünieren
eine Arbeit, welche man auf Eisen oder Stahl, auch auf Kupfer ausNhrt,
besteht darin, daß man auf den betreffenden Gegenstanden - meistens
werden Gewehrlaufe so behandelt - einen Ucberzug hervorbringt, welcher
aus Eisenoxyd and metallischem Antimon besteht, eine braune Farbe
besitzt and deshalb auch als Briinierung bezeichnet wird. Man stellt
das zum Brilnieren erforderliche Praparat (Dreifach-Chlorantimon
oder Antimonbutter) dar, indem nian sehr fein gepulverten 9rauspießglanz
(Dreifach - Schwefelantimon) mit starker Salzsaure kocht, bis keine
Entwicklung von Schwefelwasserstof£ meter stattfindet; das
Spießglanzpulver muß im Ueberschuße vorhanden sein. Die Losung
wird abgegoßen and in einer Porzellanschale eine Viertelstunde
lang auf 2001 C. erhitzt, worauf dann eine weiche, butterartige
Maße entsteht, welche aus Dreifach-Chlorantimon besteht. Um die
Brunierungsmaße darzustellen, reibt man das Dreifach-Chlorantimon
mit Olivenol zusammen and reibt diese Maße mittels eines Wollentuches
auf die zu brunierenden Gegenstande. Nach 24 Stunden sind dieselben
rostig geworden; das Briinieren wird so oft wiederholt, bis der
gewunschte Farbenton, der zwischen Hellbraun and Dunkelbraun abschattiert
werden kann, hervorgetreten ist. Kleine, aus Eisenblech geprellte
Galanteriegegenstande konnen in ahnlicher Weise
117. Brüinierflüssigkeit :
Diese Losung besteht aus 156 T. Eisenvitriol, 84 T. Eisenchlorid
losung, 15 T. Eisenoxydulnitrat and 930 T. Wasser.
118. -: Man lost 1 T. Eisenvitriol in 22 T.
Wasser and gielt dazu 1/10 Salpetersaure odor
mischt 1 T. salpetersaures Silberoxy d in 500 T.Wasser.
118. -: Eine Mischung von gleichen Teile.
Salz- and Salpetersaure wird soweit erhitzt, daß Dampfe aufsteigen.
In diese Dampfe werden (lie zu brbnierenden Teile etwa 5 Minuten
lang eingehangt and dann auf eine Temperatur von etwas über
300 Grad so lange erwarmt, bis die Briinierung sichtbar wird, worauf
die Stiicke zuin Abkiihlen gelegt werden. Die kalten Gegenstande
werden mit Vaselin eingerieben and nochmals erwarmt, bis rich das
Vaselin zersetzt. Das Einreiben mit Vaselin wird vorteilhaft wiederholt.
Vor der Farbung mussen die Eisenteile gut entfettet werden, was
bei polierten Gegenstanden am besten mit Benzin geschieht; Abreiben
mit reinen Sagespanen genugt oft ebenfalls schon. Stark fettige
Sti cke mussen in Aetznatron- odor Sodalauge entfettet werden.
120. - fur Messingbleeh:
Das Messingblech wird zunachst fettfrei gemacht, indem es in Sodalauge
gekocht, in reinem Wasser nachgespult and in reinen, feinen Sagespanen
trockengerieben wird. Zum Brunieren stellt man sich eine Losung
von 2 T. tibermangansaurem Kali, 10 T. Eisenvitriol and 1 T. Salzsaure
in 200 T. Wasser her and taucht die gereinigten Bleche kurze Zeit
- etwa 30 Sekunden - hinein, wodurch sic eine schone braunliche
Oberflache erhalten. Je linger die Bleche in der Losung bleiben,
desto dunkler fallen sic aus. Um die Farbe dauernd zu erhalten,
iiberstreicht man mit einem Lack, der durch Auflosen von reinem
Schellack in 90% Spiritus erhalten wird. Durch Anwendung einer bestimmten
Schellackfarbe, hell, gelb oder dunkel, kann man die Tonung der
Brunierung noch nach Wunsch etwas nachfa.rben. (Siehe auch Nr. 139
and 140!)
121. - fur Kupfer and stark verkupferte Gegenstande.
Man stellt nach Angabe der Physik.-Techn. Reichsanstalt eine passende
Menge einer Losung, welche auf 100 ccm Wasser 10 g Natriumchlorat,
10 g Ammoniumnitrat and 1 g Kupfernitrat cuthalt, her, erhitzt diese
in einem geeigneten Gefaß aus ' Glas, Porzellan, Steingut oder emailliertem
Eisen auf 100° und taucht das sorgfältig gereinigte, insbesondere
auch von Fett and Oxyd volistandig befreite and an einem Kupferdraht
befestigte Metallstuck ein. Der zu beizende Gegenstand ist in dem
heiIen Bahe so lange bin and her zu bewegen, his die gewiinschte
gelbbraune Farbe erreicht ist, was bei kleineren Sti.icken in 5
his 10 Minuten der lull ist. Ein zu langes Verweilen des zu beizenden
Gegenstandes in dem Bade ist zu vermeiden. Die Gegensthnde werden
zum Schluß gut in Wasser gespiilt and mit cinem weichen Lappen getrocknet
and abgerieben.
122. Messing (gegossen, gewalzt, gezogen), Tombak,
Kupfer, Zinnrotguß, Zinkrotguli schwarzbrennen nach einer
Vorschrift der Physikalisch-Technischen Reichsanstalt. (Da die Gegenstande
heill abgebrannt werden, ist das Verfahren fiir solche mit Zinnlotungen
nicht anwendbar!): 100 g gut zerkleinertes salpetersaures Kupfer
wird in 200 g absolutern Alkohol gelost. Die Gegenstande werden
mittels eines Messingdrahtes kurze Zeit in diese Losung eingetaucht
and alsdann über einer Flamme unter Vermeidung von Blasenbildung
abgebrannt, wobei sie erst griin and nach starkerer Erwarmung schwarz
werden. Nach dem Erkalten werden dieselben mit einer steifen Biirste
abgeburstet. Dihser Vorgang wird wiederholt, his die Gegenstande
tief schwarz sind. (Siehe auch Nr. 152 and 153!)
123. Messing schwarzbeizen :
Nach Dr. Lang-bein lost man frisch gefalltes kohlensaures Kupfer
in starkem Salmiakgeist. bis ein Ueberschuß von kohlensaurem
Kupfer ungelost zuriickbleibt. Man verdunnt dann mit dem vierten
Teil des Volumens mit Wasser, setzt pro Liter 2 bis 3 g Graphit
hinzu and erwarmt auf 35 bis 40 ° C. Man taucht din zu behandelnden
Gegenstande einige Minuten in diese Losung, his sic die gewiinschte
schwarze Farbe zeigen, spiilt mit Wasser ab, taucht in heil3es Wasser
and Irocknet mit Sagespanen. Diese Losung wird durch Ausscheiden
von schwarzem Kupferoxyd bald unbrauchbar, weshalb es zu empfehlen
ist, nieht mehr Losung herzustellen, als man gerade braucht. Die
Gegenstande behalten ihren Glanz.
124. -: Ein anderes Rezept ist folgendes:
100 g Kupferkarbonat werden unter ofterem Schiitteln in 750 g Salmiakgeist
aufgclost laid dann noch 150 g destilliertes Wasser hinzugefiigt.
Die so orhaltene Beize ist an einem kiihlen Ort aufzuhcwahren odor
in weitem Glasgefäß, dessen abgeschliffener and eingefetteter
Rand eine Glasplatte bedeckt. Eine schwach gewordene Beize kann
durch Zusatz von etwas Salmiakgeist wieder aufgefrischt werden.,
Die Gegenstande müssen in einer Weinsteinlosung (ca.1/4 kg
in 3-5 L. Wasser) abgekocht and in klarem Wasser nachgespult werden,
bevor sie in die Schwarzbeize gehangt werden. Will man das Oxydieren
beschleunigen, so erwarmt man das Bad im Wasserbad, dadurch wird
aber ein ofterer Zusatz von kohlensaurem Kupfer notig, da dasselbe
lurch Erwarmen schnell absorbiert wird. Die sorgfaltig von fettigen
Substanzen hefreiten Gegenstande werden auf einem Messingdraht 2-3
Minuten in die Flussigkeit untergetaucht and bin and her bewegt,
dann in reinem Wasser abgespiilt and in Sagespiineen getrocknet.
Beim Zaponieren beachte man, dal keine Sagespane an den Gegenstaiiden
hangen blciben and daß dieselben mit Lappen abgerieben werden.
125. - (gegossen, gewalzt, gezogen), Tombak,
Kupfer, Zinnrotguß, Zinkrotguß blaugrau beizen
nach der Vorschrift der Physikal.-Techn. Reicbsanstalt: 50 g Antimontrichlorid
werden in 850 g 94% Alkohol gelost and alsdann 100 g robe Salzsaure
hinzugefiigt. Die gut gereinigten and oxydfreien Gegenstande werden
bei Zimmertemperatur mittels eines Messingdrahtes in diem Losung
eingetaucht, nach dem Herausnehmen in kaltem Wasser abgespiilt and
mit einem weichen Lappen abgetrocknet.
126. Messing stahlblau beizen:
Die abgebeizten and gelb gebrannten Gegenstande werden unter bestandigem
Hin- and Herbewegen in folgender Losung gefarbt. In 10 L. Wasser
werden 1500 g unterschwefligsaures Natron aufgelost, in weiteren
10 L. Wasser 500 g essigsaures Bleioxyd and dann beide Losungen
vereinigt. Dieses Bad wird auf etwa 60grader C. erwarmt mid. die
Gegensthnde an Messinghaken hineingebracht. Der Farbeprozeß
dauert ungefahr S Dlinuten. Wenn die Gegenstande den richtigen Ton
haben, werden sic herausgenommen,-mit Wasser abgespult und in Sagemehl
getrocknet.
127. - blau beizen: Messing läßt rich blau
färben, indem man 5 g Kermesschildlaus (Coccus ilicis) in eine
Lösung von 25 g Schwefelantimon und 60 g kalzinierte Soda in
400 cem Wasser bringt, die Losung filtriert und abermals 400 cem
Wasser hinzufugt, in welchem 5 g Weinstein und 10 g unterschwefligsaures
Natron gelost wurden. In these Endlosung bringt man die blanken
Messinggegenstande, bis sic die gewunschte Farbe haben. Die Gegenstande
werden danu abgespult, getrocknet und lackiert.
128. - und Kupfer gelb beizen (Gelbbrenne):
200'0 Salpetersiiure wird mit Chlornatrium (Kochsalz) gesattigt
und darn dieser Mischung noch 15 g gewohnlicher Schnupftabak hinzugefiigt
(letzterer verhindert das Oxydieren der abgebrannten Teile beim
Herausnehmen!). Die Gegenstande werden eingetaucht, mit Wasser abgespult
und in Sagemehl getrocknet.
129.-: Vorbcizc: 18 T. Salzsaure.Eigentliche B r e n n e: a) 100
T. Salpetersaure, 125 T. Schwefelsaure, 1,5 T. Kochsalz, 2 T. Glanzrud
oder b) 10 g Salpetersaure, 5 g feine Siigespane oder Schnupftabak.
130. Messing goldgelb beizen:
Nach einem franzosischen Rezept werden 50 g Aetznatron und 40 g
Milchzucker in 1 L. Wasser aufgelost und ca. 20 Minuten lang gekocht.
Der vom Feuer genonnnenen Losung setzt man danu 40 g kalte konzentrierte
Losung von Kupfervitriol zu; beim Abkiihlen schlagt sich ein roter
Niederschlag von Kupferoxydul nieder. In das Gefa1 wird nun ein
Holzsieb gelcgt und darauf die polierten Gegenstande; nach ungefahr
1-2 Minuten ist die goldene Farbung erreicht. Die Temperatur des
Bades muß auf ca. 56grader C. gehalten werden. Langeres Belassen
der Gegenstande im Bade giht diesen zunachst einen griinen, spater
omen gelben, dann einen blaulichgriinen Ton, bis zuletzt ein irrisierender
Farbenton . eirtsteht. Zum Schluß wird in Sagespanen rasch
getrocknet.
131. - glanzend brennen (Glanzbrenne):
41 T. Schwefelsaure, 60 T. Salpetersaure, I T. Kochsalz, 1/., T.
Ruß. Die Brenne wirkt am hesten, wenn sic einige Tage alt
ist. Das Eintauchen der Stücke in die Gelbbrenne darf nur ganz
kurze Zeit, jedenfalls nicht solange dauern, bis sick braune Dampfe
entwickeln, da z. B. Blech sonst zu stark von der Saure angegriffen
wird und semen Glanz verliert.
132. - mattbrennen nach B u c h n e r:
10 T. Salpetersaure von 30° B und 100 T. Schwefelsaure werden
gemischt, dann 1 T. Kochsalz und 1 his 5 T. Zinkvitriol hinzugefiigt.
Die Gegenstande werden in die kalte Beize gebracht und 5 bis 20
Minuten darin gelassen; nach der Lange der Einwirkung der Beize
richtet sich die Tiefe des Farbtones. Die Gegenstande haben, wenn
sic aus der Flussigkeit herausgenommen werden, vielfach ein fables,
unschones Aussehen; um dieses zu verbessern, taucht man sic noch
in cine Glanzbrenne, was dem matten Ton durchaus nicht schadet.
Die dabei schwarz werdenden Lotstellen burstet man ab.
133. - (fur vorgebeizte Gegenstande!):
Zu 1 T. Zink, das in 3 T. Salpetersaure gelost ist, gibt man eine
Mischung von 8 T. Salpetersaure und 8 T. Schwefelsaure. Das ganze
Gemisch kocht man in einem Porzellangefal3 auf und taucht darin
die Gegenstande etwa '/2 Stunde lang ein, bis das Aufbrausen nachlaßt.
Hz.
134. -: Die gleiche Behandlung erfahren MessingGegenstande
in einer Mattbrenne, bestehend aus: 1 kg Salpetersaure 36° Be.,
0,5 kg Schwefelsaure 66° B'., 5 kg Kochsalz und 5 bis 25 g schwefelsaurem
Zink.
135. - kornig mattbeizen:
Nach G. B u c h n e r legt man die Gegenstände ca. 10 Minuten
in einc Losung, wekhe in 1 L. 100 g doppelehromsaures Kali and 100
g Schwefelsiiure enthalt. Man erhiilt cin schones, feines, korniges
Matt, das dann auf irgend eine Art versilbert werden kann.
136. -: Werden Messingteile in eine Chlorammoniumlösung
langere Zeit cingelegt, so erhiilt man Aetzfiguren auf diesem Metall.
137. -: Zur Erzeugung eines kornigen Matt ruiseht man 1 T. Salzsaure
mit 8 T. Wasser and setzt 8 T. Schwefelsaure dazu. In dieses Gemisch
legt man die Gegenstande 10 bis 12 Stunden and unterwirft sic hierauf
dem Gelbbrennen, wodureh ein korniges Matt auf den Gegenstanden
hervorgerufen wird. Bei Kupferlegierungen empfiehlt es rich. dieselben
vorher gelb zu brennen.
138. - weiss beizen :
Eine Losung von 1 T. Schwefelarsen, 2 T. Soda in 50 T. Wasser bringt
auf Messing eine weiße Farbe hervor; zuerst erscheint eine rote,
dann blaue and schließlieh die weife ..Farbe. Vorher ist griindliche
Entfettung in Sodalauge and Reinigung in verdii.nnter Sodalauge
erforderlich.
139. - braun beizen:
a) V o r-b e a r b e i t u n g: Die Gegenstande
werden zunachst vorpoliert, durch Abwaschen in Soda oder verdiinnter
Aetznatronlauge gut entfettet and hierauf mit Bimsstein abgerieben;
zu dent letzteren Zweck bereitet man sich einen dickflassigen Brei
aus mittelfeinem Bimssteinpulver and Wasser.
b) B e i z e: 10 L. Wasser, 500 g Schlippsches
Salz, 10-20 g Kupferessenz; das Schlippsche Satz muß iri warmem
Wasser gelost werden, die Kupferessenz wird kalt hinzugesetzt. In
diese Beize werden die Uegenstandei unter tiichtigem Hin- and Herbewegen
1 Minute eingetaucht, hierauf in verdiirmtem Kalkwasser (10 L. Wasser,
100 g Abfall-Policrkalk) abgesptilt, dann in reinem fließendem Wasser
nochmals abgespiilt and in Sagespanen, die noch nicht anderweitig
benutzt worden sind, getrocknet. Alsdann werden die Gegenstande
mit einer mittelharten Fiberhandbarste durchgebiirstet, mit Kalkwasor
abgewaschen and nochmals 1-3 Minuten lang in die Beize eingetaucht
and dann noch cimnal gut abgespillt, getrocknet and durchgebarstet.
Rohre and ahnliche Gegenstande werden an den Enden mit 2 Spannholzern
versehen, so daß sic durch eine mechanisehe Drehvorrichtung ganz
langsam (10-15 Touren in der Minute) um sich selbst gedreht werden
konnen. Wahrend der Drehung werden sic mit einem weichenTuchlappen
oderWattebausch, der mit der kalten Beize durchtriinkt ist, mit
gleichzeitigem Druck and indem man an dem einen End" anfangt
and an dem anderen aufhort, bestrichen. Dieses Bestreichen ist so
lange zu wiederholen, his der gewanschte Ton erreicht ist, worauf
man mit oincm trockenen Tuchlappen auftrocknet rout die Retire sofort
in belatinnter Weise zaponiert.
140. - braun beizen:
Braun in alien Sehatticrungen erhalt man auf Messinggegenstiinden,
wtnn man diese in Losungen von Nitraten odor von Eisenchlorid ein
oder mehrere Male eintaueht. Die Starke der Losungen hestimmt die
Tiefe der zu erhaltenden Farbe. Natii.rlich massen die Gegenstande
wit immer beim Farben gut gereinigt sein, auch kann man die Gegenstande
erst verkupfern and dann in einer Beize aus 1 T. Schwefelleber and
9 T. Wasser briinieren. Das Verkupfern geschieht in diesem Fall
durch Einhangen der blank gebeizten Gegenstande in eine Losung aus
1 T. Kupfervitriol, I T. Schwefelsaure and 10 T. Wasser. Nach dem
I:inhiingen in diese Mischung werden (lie Messinggegenst:itide mit
Zinkstabchen beruhrt, worauf sick jene schnell mit einer Kupferschicht
uberziehen. (Siehe :mch Nr. 120!)
141. - braungrau beizen:
Je 1 T. kristallisiertes Chlorammonium ( Salmiak) uud kohlensaures
Kupfer (l,'riinspan) werden in ea. 300 T. Wasser aufgelost. Man
verfiil rt mit dieser Losung wie beim Sehuarzbrennen, his sieh die
Oberfliiche briiuut, muf jedoch langsamer anwarmen. Das Abbrennen
umß dams mit der doppelt verdiinnten Brenne etwa zehnmal wiederholt
werden.
142. -: Gleiche Teile kohlensaures Kupfer, Zinnober,
Chlorammonium and Alaun werden gepulvert, mit Wasser eder Alkohol
befeuchtet and zu einem dfinnen Brei angerieben, den man mit einem
Pinsel auf die mit Asehe oder Sand and Essig blank geputzten Gegenstande
bringt. Dann erhitzt man diese fiber einem Kohlen- oder Gasfeucr,
wascht den 1'eberzug mit Wasser ab and wiederholt das Verfahren,
bis die gewiinschte braune Varbuug eingetreten ist. Ein Zusatz von
Kupfervitriol zieht die Farbe mehr in das Kastanienbraun, withrend
ein solcher von Borax dieselbe mehr in das 1-lelle treibt.
143 --: Man lost 1 T. Kupfervitriol in 4 T. Wasser
and '/;, T. desKupfervitriols in eisenhalfigem Schwefelather.
143a. -: Messinggegenstande lassen sick gut bronzefarbig beizen,
wenn sic zuerst mit enter Sal,miaklosung heiß and gut abgewasehen
and dann in clue nnii ig vcrdunnte Losung von 2 T. kohlensaures
Kupfer and 1 T. Chlorammonium in 6 T. Essig ca. 12 Stunden gelegt
werden. Nach diesem Dauerbade wascht oder spiflt man die Gegenstande
sorgfkltig mit Wasser ab and lackiert sie. H.
144. -- schokoladenbraun farben:
(Tut Gegenstiinden aus Kupfer, Messing oder Bronze eine schokoladenbraune
Fkrbung zu geben, bereitet man ein Gemisch aus gleichen Teilen Grunspan
and Sahniak. Dieses wind lilt Essig zu einem Teig angeriihrt, darauf
mit Wasser etwa eine halbe Stunde erhitzt. Die erhaltene Losung
giellt man vein Bodensatz ab, and in ihr kocht man die Gcgenstknde,
welche man braun farben will.
145 Grün beizen (falsche Patina.)
In 60 g konzentrtert Salpctersäure lost man 30 g Kupfer and
mischt mit 600 g Essig, 11 g Salmiak and 22 g Ammoniak. Hiermit
bestreicht man die Gegenstande, hißt sic trocknen and trägt
sodann mit einem Pinsel eine dünne Schicht Leinol auf.
146. - rosenrot brennen:
Die gebeizten Gegenstande gluht man leicht, bis sic eine schwarzbraune
Farbe bekommen, dann taucht man sic kurz in eine heifle Chlorzinklosung
and ber0hrt dabei die Riickseite mit einem Zinkstab. Hz.
147. - verschiedenfarbig beizen:
Werden 30 g Brechweinstein, 30 g praparierter Weinstein in'/2 kg
heißem Wasser aufgelost, dann nosh 90-100 g Salzsaure and ebensoviel
gepulvertes Antimon (Regulus) hinzugefugt, so uberziehen sich 3lessinggegenstande
in der bis zum Kochen erhitzten Flussiglceit mit schoner Goldfarbe
(dauerhafter Liisterfarbe), and zwar erscheint anfangs die Goldfarbe,
auf welche dams cin schones Kupferrot folgt. Beim langeren Verweilen
der Gegenstande in der Fliissigkeit gehen diese in ein Blanviolett
fiber, weichem schließlich ein Blaugrau folgt. Die F'arbcn sind
bestandig and verkndern sich an der Luft nicht.
148 , Eisen, Zink and Bronze verschiedenfarbig beizen:
Es ist moglich, Afetalle rasch and auf billige Weise durch Bedeckung
ihrer Oberflache mit einer dunnen Schicht einer untersehwefligsauren
Losung zu farben. In wenigen Minuten kann man dadurch Gegenstknden
aus 117 e s s i n g die Farbe von Gold, Kupfer, Karmin, Kastanienbraun,
hellem Anilinblau, einem blasseren Blatt oder endlieh einem rotlichen
Weiß erteilen, and zwar je nach der Dicke der Schicht and der Dauer
der Einwirkung der Flussigkeit. Die so erhaltenen Farben besitzen
ein schones Luster, and wenn die Gegenstande zuvor der Behandlung
von Skuren odor Alkalien unterworfen waren, so haften die Farben
so fest an der Oberflkche, daß sic durch die zum Polieren verwendeten
Werkzeuge nicht leiden. Zur Herstellung - lost man 42,5 g untersehwefligsaures
Natron in 450 g Wasser and mischt dazu eine Losung von 45,5 g g
Bleizuckc +r in 250 g Wasser. 1Jrw
armt man
diese Mischung auf 88 bis 93°, so zersetzt sic sich and lkßt
Schwefelblei in starken I locken fallen; ist nun gleichzeitig ein
Met all zugegen, so lagert sich cin 'I'cil des Schwefelbleies auf
demselben ab und die oben genannten Farben treten je nach der Dicke
des Niederschlages auf. Damit dieser Niederschlag gleichmässig
entsteht, ist es notwendig, dass die Gegenstände durch und
durch gleichmtässig erwärmt werden. Unterwirft man E i
s e n diesem Prozesse, so bekommt es ein stahlblaues Aussehen; Z
i n k wird braun. Wendet man anstatt des Bleizuekers eine gleiche
Menge Schwefelsäure an und verfährt im übrigen wie
angegeben, nur mit dem Unterschiede, etwas mehr zu erwärmen,
so wird B r o n z e erst rol, dann grin und zuletzt prachtig grünrot,
nur dieser Letzte Ton zeigt sich dauerhaft, nicht aber die übrigen.
Es ist möglich. schöne Marmor-lmitationen zu erhalten,
wenn man eine Bleilösung, nachdem sic mit Tragant verdickt
ist, auf zuvor bis auf 1000 erhitzte Bronze aufträgt und diese
schliesslich mit der schwefelbleihaltigen Flüssig-keit behandelt.
Diese Flüssigkeit kann wiederholt verwendet werden.
149. Messing und Rotgul) (eggossen, gewalzt) blauschwarz
beizen
(unbrauchbar für Kupfer-ZinnLegierungen, Kupfer, Neusilber!):
Nach Angabe der Physik.-Techn. Reichsanstalt werden 30 g gefä
lltes Kupferkarbonat bei Zimmkertemperatur in 1 L. Salmiakegist
(mit 10°,o Anmioniak) in einer Stöpselflasehe durch Sehütteln
aufgelöst und die gut gereinigten und oxydfreien Gegenstände
mittels eines Messingdrahtes bei Zimmertemperatur in die Beizflüssigkeit
wiederholt je 2 Minuten eingetaueht. Nach jedesmaligem Eintauchen
werden die Gegenstände in kalten Wasser abgespült und
mit einem weichen Lappen abgetrocknet.
150. -: Man löst 50 g Bergblau in 1 L. Salmiakegist
und legt die vom Fett befreiten Gegenstände in die Beize. Nach
dem Abspülen mit Wasser trocknet man die Gegenstände mit
Sägespänen.
151 -: Eine andere Beize besteht aus gleichen
Teilen Kupfervitriol rund Soda in Salmiacgeist, die mit '/.r T.
Wasser und etwas Graphit aufgewämt werden.
152. Kupfer schwarz beizen:
Man bereitet ein Bad, indem man auf 1 L. Wasser 40 g Sehwefelsure
160 g Salzsäure und 80 g Arsenik nimmt.
153. - und Kupferlegierungen (Tombak, Manganin und einige andere)
schwarz beizen: Nach Angabe der Physikalisch-Technischen Reichsanstalt
erhitzt man eine passende Menge 5° Natronlauge in einem geeigneten
Gefässe aus Glas, Porzellan, Steingut oder emailliertem Eisen
auf 100 grader C, fagot 1°,', (gepulvertes) Kaliumpersulfat
hinzu und taucht das an einem Draht befindliche, gut egreinigte
Metallstücc ein, wobei eine Sauerstoffentwicklung sichtbar
wird. Der zu beizende Gegenstand ist in dem heigen Bade so lange
hin und her zu bewegen, bis die gewünschte sehwarze Farbe erreicht
ist, was bei kleineren Stücken gewöhnlich innerhalb 5
Minuten geschieht. Sollte die Sauerstoffentwicklung vorher aufhóren,
so ist von neuem 1°_o Kaliumpersulfat hinzuzusetzen. Der zunächst
sammetartig aussehende Gegenstand wird in kaltem Wasser eg-spelt,
darauf mit einem weichen Handtuch getrock-net und abegrieben; er
erscheint dann tiefsehwarz mit matter Glanz. Bei Nichtgebrauch ist
die Laueg gut verschlossen aufzubewahren, um sic nach mög-Iichkeit
vor dem Anziehen von Kohlensäure aus der Luft zu schietzen.
(Deutsehe Mech.-Ztg.) (Siehe auch Nr. 122 !)
153a. - braun beizen: siehe Nr.. 139 und 140!
154. Eisen schwarzblau brennen:
Man schmirgelt den Gegenstand sauber ab, bestreieht ihn mittels
Werg ganz gleichmässig dünn mit bestem Knochenoder Olivenöl
und taucht ihn hierauf so in Nussbaumholzasche, dass dieselbe überall
hängen bleibt. Alsdann erwärmt man den Gegenstand ober
Holzkohlenfeuer, bis die Asche wieder weiss und trocken wird. Nach
dem Erkaltcn wird dirselbe mit einer Haarbürstc abgebürstet
und mit dein genannten Oel einegfettet, kann aber auch laekiert
werden. Sollte das Verfahren nicht gelingen, so kann es solange
wiederholt werden, bis das Stück schwarzblau wird.
Svartfarging av stål
155. - schwarz brennen:
Alan erhält eine vorzügliche schwarze Farbe fur Eisengegenstände
lurch Eintropfen von konzentriertcr Schwefelsaure in Terpentinöl
unter beständigem Umrühren. Es bildet sick lams ein sirupähnlicher
Niederschlag, welcher mit Wasser ausgewaschen and als Pigment verwendet
wird. Nach dem Anstrich ist der Gcgenstanl zu erhitzen und dann
mit einem wollenen Lappen and Leinöl zu policren. Der Anstrich
soll vorzüglich halten, nicht abspringen, eine schöne
glänzende schwarze Farbe ergeben and las Eisen in zuverlässiger
Weise vor Rost schützen. (Siehe auch Nr. 177!)
156. -: Ein mattschwarzer Ueberzug , wie ihn lie
Glashütter Erzeugnisse haben, wird hergestellt, indem die Teile
durch Kochen im Wasserbade zunächst auf etwa 1000 C. erhitzt
and unmittelbar darauf in eine Losung von 10 T. doppelte chromsaurem
Kali in Wasser getaucht and darin kräftig hin und her geschwenkt
werden. Dann werlen sic kurze Zeit fibcr offenes, nicht rul3endes
Fcuer (anl besten ein durchgebranntes Holzkohlenfeuer !) gehalten,
wo sie einen dunkel braunschwarzen Ueberzug erhalten. Durch mehrmaliges
Wiederholen des Prozesses wird die Färbung tiefschwarz mit
einem stumpfen Glanz. Dabei muss bemerkt werden, lass ein gutes,
glattes Aussehen nur erreicht wird, wenn las Blech, aus dem lie
Toile hergestellt werden, schon vorher glatt and blank ist bzw.
wenn die Teile schon vor lem Farben blank gemacht werden; das Vorteilhafteste
ist jedenfalls, wenn las Blech vor seiner Bearbeitung blank bearbeitet
wirl. Vollständige Fettfreiheit ist lie erste Bedingung für
das Gelingen der Färbung; es genügt oft schon der geringe
Fettrückstand, welcher beim Anfassen mit der Hand auf dem Blech
zurückbleibt, um einen guten Erfolg beim Farben zu verhindern.
Es ist daher vorteilhaft, die Teile vor der chemischen Behandlung
noch einmal gründlich zu entfetten, d. h. in Soda lauge zu
kochen, in reinem kochenden Wasser nachzuspülen und in Sägespänen
zu trocknen.
157. -: Kleine Eisen- and Stahlgegeustände
kann man mit geölten Sägespänen sehr schön schwarz
brennen. Ein Gemenge von etwa 10 T. Wasser freien Sägespänen
und 1 T. Leinöl wird mit den zu schwärzenden Gegenständen
zusammen in eine runde Trommel aus Eisenblech gefüllt und diese
in wagerechter Lage langsam über einem Feuer gedreht. Durch die Hitze
verbrennen die Späne and entwickeln in Verbindung mit dem Oel einen
starken Rauch, der nur langsam lureh die Fugen in der Trommel entweicht
und die Teile mit einem festen, glatten, schwarzen Ueberzug überzieht,
der durch Bürsten mit Wachs Glanz erhalt. (Siehe aueh Nr. 160!)
158. Stahl and Eisen schwarz beizen:
Nach einem englischen Rezept erhalt man ein schönes mattcs
Schwarz, wenn man 1 T. Wismutehlorid. 2 T. Quecksilberchlorid, 1
T. Kupferchlorid, 6 T. Salzsäure, 5 T. Alkohol und 50 T. Wasser
gut vermischt and den zu färbenden, gut gereinigten and entfetteten
Gegenstand mit der Masse mittels eines Pinsels bestreicht oder,
wenn angängig, ihn in dieselbe eintaucht. Nachdem die Masse
auf dens Gegenstand getrocknet ist, wird derselbe 0,5. Stunde in
kochendes Wasser gelegt; hat die Färbung nicht die gewnnschte
Tiefe, so wird die beschriebene Behandlung wiederholt. (Siehe auch
Nr. 155--157!)
159. -: Sehr gut bewährt sich ein langsamer
Oxydationsprozess, bei dem sich Eisenoxydul bildet. Man kann dazu
die Teile entweder mit einer dünnen Eisenchloridlösung
bestreichen, dann trocknen und dämpfen, oder sie einige Zeit
in eine angesäuerte Eisenchloridlösung legen. Im letzteren
Falle bildet sick auf denselben in der Lösung eine schwarze
Schicht von Eisenoxyduloxyd, die beim Eintauchen der Stücke
in kochendes Wasser ganz tiefschwarz wird. Durch Wiederholung der
Operationen wird der Überzug mattschwarz and festhaftend.
160. -: Eine Lösung von 70 T. Kupfernitrat
in 30 T. Weingeist wird mittels Haarpinsels auf die schwach angewärmten,
kleinen Eisenteile' aufge-strichen und die Gegenstände dann
auf einem Eisenblech erwärmt; bei öfterer Wiederholung
erzielt man eine schöne schwarze Färbung.
161. -: In 1 L. Wasser löst man zunächst
6 g selenige Säure (ein weißes kristallin. Pulver) nebst
10 g Kupfervitriol und fügt dem Ganzen noch 5 g Salpetersaüre
hinzu. Die -Lösung ist sofort gebrauchsfertig und ' taucht
2 u die Stahlteile, die natürlich' fettfrei sein müssen,
ganz kürze die Dauer einer' Minute noch lange nicht erreichende
Zeit hinein, spült sie in Wasser ab und' trocknet, was durch
Eintauchen in Spiritus beschleunigt werden kann. Durch kräftiges
Abreiben mit einem weichen Lappen und Wiederholen der Arbeit erzielt
man eine 'intensive und haltbare schwarze Färbung der Gegenstände,
die, wenn 'sie vorher nicht poliert waren, durch Zaponieren hochglänzend
gemacht werden können. M. M.
162. Stahlblech heizt man wieder schwarz, das
fleckig oder rostig. geworden ist, indem man das Blech mit einen
Lösung von Chlorantimon über streicht und mit einem Mal
aüsbleibein sollte, kann die Manipulation nochmals wiederholt
werden.
163. -: Für den gleichen Zweck kann man auch
folgende Lösung verwenden: 10 g Eisenvitriol, 10 g weißes
Arsenik und 120 ccm Salzsäure werden gelöst und 120 ccm
Wasser hinzugefügt. Man streicht diese Lösung gut auf
das Blech, 'bis es einen-genügend dunklen Ton angenommen hat,
trocknet mit feinen Sägespänen.. und reibt dann mit einem
in 'Gei "getauchten- Leinenlappen ab. 164. Stahlwerkzeuge, gehärtete, schwarz brennen,
'Mair erhält die schönste,' glänzend schwarze' Farbe, wenn
than das Werftzeug, nachdem es im Wasser gehärtet" war, erst
wieder sauber poliert, darauf einem Rost oder einer heißen Platte
auf die nötige. Farbe (gelb, violett, blau usw.) - anlaufen 1äßt,
weiter in geschmolzenes, nicht zu heißes, gelbes Wachs taucht und
das anhängende Wachs--'nach dem Herausziehen - an einem Feuer abflammen
läßt,
ohne daß jedoch, das Werkzeug sich, weiter erhitzt. Alsdann taucht
man das Werkzeug wieder in Wachs und wiederholt,, das Abflammen, bis die
Farbe schön glänzend, schwarz ist, worauf man, das Werkzeug
im Wasser abkühlen kann.
164. , - marmorieren: siehe Nr. 30 und 31.1 ;
,
165. Stahlnadeln und dergleichen glänzend'
schwarz beizen: Polierte Stahlnadeln werden nach H. N o b i s glänzend
schwarz auf folgende Weise gefärbt: Nachdem dieselben von allem:
Oxyd, befreit sind, werden sie 10 Sekunden lang (nicht länger!)
in einem Bad I eingetaucht, das auf folgende , Weise hergestellt
ist: 10 g Kupfervitriol werden in dem doppelten. Gewichtsquantum
Wasser durch Abkochen gelöst; diese kräftig blaue Lösung
wird filtriert und in 970 g Wasser gegossen, alsdann setzt man 20
g reine Salzsäure und 10 g Zinnchlorür hinzu. Nach einigem
Umrühren und nachdem die Lösung sich gesetzt hat, ist
das Bad zum Gebrauch fertig. Nach Anwendung dieses Bades I werden
die Gegenstände mit Wasser abgespült und sofort 2-3 Minutenlang
einem B a d II übergeben, welches auf folgende Weise hergestellt
ist: 1,5 kg. unterschwefligsaures Natron wird über Feuer in
1 kg Wasser gelöst und die Losung abgekühlt. Unmittelbar
vor dem Gebrauch wird die Lösung durch ein, nicht zu feines,
Tuch durchgeseiht, bis dieselbe klar erscheint, und alsdann 75 g
reine Salzsäure hinzugesetzt. Die ursprünglich wasserklare
Lösung nimmt nach einigem Umrühren eine gelbe Trübung
an und es bilden sich gelbe Flocken; nach wenigen Minuten gießt
man dieselbe durch ein feines Drahtsieb so, lange, bis an den ersten
Probenadeln gelbe Klümpchen nicht mehr haften. Dieses Bad II
ist etwa 2 stunden hindurch nach dem Zusatz der Salzsaüren
brauchbar, worauf es die Färbekraft verliert; dieselbe kann.
jedoch stets wieder durch einen Zusatz des oben angegebenen Quantums
Salzsäure hervorgerufen werden, indes ist eine abermalige Durchsiebung
erforderlich. Die nunmehr schwarzen Nadeln kommen unmittelbar aus
dem Bade II
|
|
|
|
Foreløpig merknad. Hver gang metallene behandles med syrer, må den nøye omhyggelige følges før brenningsprosessen. på forhånd for å oppnå beleggene jevnt og i ønsket nyanse, og deretter for å også fjerne de siste restene av syre fra de fargede stykkene, hvorved flekk og oksidasjon unngås. I belteverksteder, som utfører slike operasjoner i størst grad og har stor erfaring i dem, blir de ferdige fargede gjenstandene først behandlet med regnvann for å fjerne det sure laget som fester seg i stor grad når de fjernes fra ovnen; deretter behandles gjenstandene en stund med kaustisk soda, som skal nøytralisere syren som fremdeles er tilstede i små mengder, og til slutt vaskes og tørkes med stor hastighet i rent, ofte fornyet regnvann. Tørking gjøres beleilig i lønnesag, som er best egnet på grunn av treets spesielle struktur; sagflisen må også byttes ut flere ganger med nye. Tørking gjøres beleilig i lønnesag, som er best egnet på grunn av treets spesielle struktur; sagflisen må også byttes ut flere ganger med nye. Tørking gjøres praktisk i lønnesag, som er best egnet på grunn av treets spesielle struktur; sagflisen må også byttes ut flere ganger med nye.
103. Beising av lys aluminium:
Produksjonen av en ren hvit metalloverflate oppnås - ifølge Aluminium-IndustrieAktien-Gesellschaft - når det gjelder aluminium best ved å syle med ca. 10 '' / ,, og natriumhydroksid mettet med bordsalt, som for å gi den en fin matt sølvlignende farge Metalis må alltid brukes riktig. Motplantene føres først inn i lut i omtrent 15 til 20 sekunder, tas ut igjen, vaskes og sprenges av. Dette gjøres igjen i omtrent et halvt minutt, i løpet av hvilken tid det skjer en kraftig utvikling av gass på metallet. Til slutt vasker du (lar ting gå bra) og tørker deg i en saga. Kobber som inneholder: Aluminium kan farges veldig godt med dette lutet. I flekken blir denne legeringen først brun til svart og når sin helt egen farge. vi'viui i ü sic naeh
Etter vask, senk den ned i konsentrert salpetersyre i kort tid, vask den godt og tørk den godt som ovenfor.
104 . -: 100 g natriumhydroksydoppløsning, 230 g bordsalt og 370 g såpestein oppløses i 1000 g destillert vann, og aluminiumsdelene som skal brennes ned, dyppes i denne løsningen, som oppvarmes til ca. 80 ° C. Hvis gjenstandene skylles i rent vann, har de en nydelig matt, sølvhvit farge. For å få en skinnende sølvhvit tone, er det bare nødvendig å suge gjenstandene i fortynnet saltsyre 1:10 og deretter koble dem opp i rent vann og tørke dem i sagflis. Denne forbrenningen gir også gode resultater hvis aluminiumet inneholder kobber. W. Schroeder.
105. - matt lys:
For dette formålet tilbereder Alan en løsning fra 1 liter vann og 100 g kaustisk brus. Aluminiumsobjektet er nedsenket i denne løsningen etter at den er rengjort på forhånd. Umiddelbart etter nedsenking vil gassbobler bestående av hydrogengass stige opp fra overflaten av aluminiumet. Hvis gassboblene utvikler seg i overflod, fjernes gjenstanden og skylles i kaldt vann. Man vil finne at den øvre overflaten, selv om den er matt, er dekket med et tynt svart belegg; dette er laget av jern. For å fjerne jernet, bland 1 liter vann og 1 liter kald salpetersyre og senk aluminiumsobjektet i det. så snart den er fjernet fra den alkaliske løsningen og renset i kaldt vann. Isbelegget forsvinner deretter umiddelbart og du får en anelse (3, lett matt overflate. Hvis dette ikke er jevnt eller ikke ruster, gjentas den aktuelle behandlingen. Aluminiumet spises ikke lenger i den alkaliske løsningen, det er bare nødvendig fordi ellers blir overflaten for sterkt angrepet og som et resultat grov. Avhandlingsmetoden er kun egnet for små gjenstander. lett matt overflate. Hvis dette ikke er ensartet eller ikke ruster, gjentas den aktuelle behandlingen. Aluminiumet bør ikke spises lenger i den alkaliske løsningen, da det bare er nødvendig, da ellers blir overflaten angrepet for hardt og blir grov som et resultat. Denne metoden er egnet men bare for små gjenstander. lett matt overflate. Hvis dette ikke er ensartet eller ikke ruster, gjentas den aktuelle behandlingen. Aluminiumet bør ikke spises lenger i den alkaliske løsningen, da det bare er nødvendig, da ellers blir overflaten angrepet for hardt og blir grov som et resultat. Denne metoden er egnet men bare for små gjenstander.
106.-: En annen metode for å oppnå et skånsomt belegg er som følger: Aluminiumsgjenstanden poleres hvis dette er nødvendig for å oppnå en perfekt overflate, og deretter blir det renset for fettstoffer med bensin. Deretter nedsenkes gjenstanden i en kokende varm, men ikke for sterk, potashløsning før overflaten er blind og bred, og gjenstanden tas ut, skylles i kaldt vann og legges i et 5 til 6 minutters bad. Flussyreoppløsning for å myke overflaten. Her skyller du den grundig i kaldt vann og senker gjenstanden i chi Gernisch av like deler salpetersyre og svovelsyre. Man skyller i kaldt og deretter i det reneste varme vannet ved); dekan når du bruker urent varmt vann, vil det oppstå flekker på overflaten. Deretter tørker du i sagatre av god kvalitet, som er fri for pitch eller harpiks, best for dette er sagatre fra bjørk eller ask. I denne tilstanden kan man med bare hender - selv om de fremdeles er så rene - berøre arbeidsstilen på ingen måte, ellers vil fleece forbli på aluminiumsoverflaten. Mattingen utføres nå ved hjelp av en fin, myk stålbørste med en diameter på ca. 15 cm, som blir 2500 cm per minutt i en poleringsmaskin.
107. - å brenne matt svart:
Friedrich i Liidenscheid produserer - ifølge (.. Buchner - et fløyelsaktig, matt svart belegg på aluminium ved først å syle det i svovelsyre ved 60-70 ° C (3 deler svovelsyre, 1 del vann) og deretter i et 30-35 ° C varmt bad med 150 g antimonklorid, 100 g mangannitrat, 20 g slam (irafitt, 250 g saltsyre og 1% alkohol. Alkoholen brennes deretter av, og den andre med Et aluminiumsgjenstand forsynt med et grått belegg kan deretter umiddelbart forsynes med et lakkbelegg med 1 liter alkohol, 50 g sandarak, 100 g skalakk, 100 g nigrosin.Til slutt varmes gjenstanden opp i en ovn og gnides med linoljelakk for å oppnå ønsket effekt.
108. - Brennende svart:
Metallet skal poleres med fint sementpapir, deretter belegges med olivenolje og deretter varmes opp over en lang åndsflamme. Etter kort tid begynner oljen å koke og blir gylden gul. Nå må det påføres et andre lag med olje, og nå må metallet varmes kraftig opp. Gullfargen blir brun og mørkner raskt til en intens svart. Etter avkjøling fjernes oljen og metallet får tørke.
109. -: Du får en dyp svart farge på aluminium ved å belegge de godt rensede gjenstandene med frisk eggehvite og sakte varme dem opp med økende temperatur. Fargen er syrefast og kan bare fjernes fra gjenstandene ved å gni.
110 . - (Skal ikke brukes til polerte stykker!): Objektene er malt med svovelantimon som saltsyre helles over, og deretter oppvarmes til det dannes et hvitt lag. Fremgangsmåten skal gjentas 2-3 analt til gjenstandene får et dypt svart utseende; deretter legges de i kokende vann og tørkes i sagachips. G. Bock.
111. - flekk:
En fast vedheftende, dyp svart tone på rensede aluminiumsobjekter oppnås ved bruk av en platinakloridoppløsning.
112 *. - : Den preussiske krigsavdelingen gir følgende regulering for sverting av aluminiumsgjenstander: Objektene blir først forbehandlet med 80 ° svovelsyre, deretter svertet med en løsning av 100 g antimonklorid, 200 g saltsyre, 50 g manganoksid i 1 liter ren alkohol og til slutt belagt med en svart spirit-shellac-løsning.
113.
Lys farging av aluminiumsbronse : Brikkene får - hver av aluminiumsindustrien deler Gesellehaft - en ren metalloverflate og en vakker gullignende farge ved å dyppe i svovelsyre ved 30 ° Be., Skyll med vann, deretter dyppe i konsentrert salpetersyre fra 360 B. og suge i rennende vann. Salpetersyre brukes som en kaustisk væske for å polere smergelen på poleringsskiven.
114. Beis og matt magnalium sølv-hvit:
En vakker, ren hvit, sølvlignende overflate kan oppnås med Magnalium ved å sylte med 10%. natriumhydroksydoppløsning mettet med 2% natriumklorid, som oppvarmes til 60 °. Objektet som skal syltes, senkes først i lutet i 15-20 sekunder, til voldsom gassutvikling oppstår, skylles deretter i kaldt vann, børstes og deretter senkes i konsentrert salpetersyre i 10-15 sekunder, skylles igjen i kaldt vann og deretter i varmt, fine saga chips tørket. Hvis en gjenstand flekkes flere ganger på rad, får den en vakker matt, sølvhvit farge som er helt værbestandig og har en silkeaktig glans.
115. Bly blågrå farger (antimon):
For å gi blydeler samme utseende som messingdelene behandlet med klorantimon , er det bare nødvendig å bruke svovelantimon i stedet for klorantimon. Tidligere avfetting med bensin og forsiktig oppvarming når du bruker svovelantimon er nødvendig. Etter skylling med vann presses tørking ved å dyppe med en linklut. En mørkere farge oppnås ved å gjenta prosedyren.
116. Brunssalve: Den såkalte bruningen
Et arbeid som utføres på jern eller stål, også på kobber, består i å produsere et belegg på de aktuelle gjenstandene - for det meste blir rifler behandlet på denne måten - som består av jernoksid og metallisk antimon, og har derfor en brun farge blir referert til som Briination. Preparatet som kreves for polering (trippelklorantimon eller antimensmør) fremstilles ved å koke veldig fint pulverisert pearl gloss (trippel sulfurantimon) med sterk saltsyre til ingen hydrogensulfid er utviklet; spyttglanspulveret må være tilstede i overkant. Løsningen helles av og varmes opp i et porselensfat til 2001 C. i et kvarter, hvorpå det opprettes en myk, buttery masse, som består av trippelklorantimon. For å vise bruningsmålene, gni trippelklorantimonet sammen med olivenolje og gni disse dimensjonene på gjenstandene som skal brunes med en ullklut. Etter 24 timer ble de rustne; poleringen gjentas til ønsket fargenyanse, som kan skygges mellom lysebrun og mørk brun, har dukket opp. Små galantiske gjenstander som er ødelagt av jern, kan fungere på samme måte smørlignende dimensjoner oppstår, som består av trippel klorantimon. For å vise bruningsmålene, gni trippelklorantimonet sammen med olivenolje og gni disse dimensjonene på gjenstandene som skal poleres med en ullklut. Etter 24 timer ble de rustne; poleringen gjentas til ønsket fargenyanse, som kan skygges mellom lysebrun og mørk brun, har dukket opp. Små galantiske gjenstander som er ødelagt av jern, kan fungere på samme måte smørlignende dimensjoner oppstår, som består av trippel klorantimon. For å vise bruningsmålene, gni trippelklorantimonet sammen med olivenolje og gni disse dimensjonene på gjenstandene som skal poleres med en ullklut. Etter 24 timer ble de rustne; poleringen gjentas til ønsket fargenyanse, som kan skygges mellom lysebrun og mørk brun, har dukket opp. Små galantiske gjenstander som er ødelagt av jern, kan fungere på samme måte gni tredobbelt klorantimon sammen med olivenolje og gni disse dimensjonene på gjenstandene som skal poleres med en ullklut. Etter 24 timer ble de rustne; poleringen gjentas til ønsket fargenyanse, som kan skygges mellom lysebrun og mørk brun, har dukket opp. Små galantiske gjenstander som er ødelagt av jern, kan fungere på samme måte gni tredobbelt klorantimon sammen med olivenolje og gni disse dimensjonene på gjenstandene som skal poleres med en ullklut. Etter 24 timer ble de rustne; poleringen gjentas til ønsket fargenyanse, som kan skygges mellom lysebrun og mørk brun, har dukket opp. Små galantiske gjenstander som er ødelagt av jern, kan fungere på samme måte
117. Å bringe væske:
Denne løsningen består av 156 T. jernvitriol, 84 T. jernkloridoppløsning, 15 T. jernoksydulnitrat og 930 T. vann.
118 . -:
Oppløs 1 T. jernvitriol i 22 T. vann og påfør 1/10 salpetersyre eller
bland 1 T. salpetersyre sølvoksid i 500 T. vann.
118 . -: En blanding av like deler.
Saltsyre og salpetersyre oppvarmes slik at damper stiger. Delene som skal brennes henges i denne dampen i ca 5 minutter og varmes deretter opp til en temperatur på litt over 300 grader til poleringen blir synlig, hvorpå bitene plasseres på et kjølig sted. De kalde gjenstandene gnides med vaselin og igjen varmet opp til vaselin brytes ned. Gni inn med vaselin er fordelaktig. Før farging må jerndelene avfettes godt, noe som best gjøres med bensin til polerte gjenstander. Gni med rene Sages-chips er ofte nok.
120. - for messingplate:
Messingsarket blir først gjort fettfritt ved å koke det i brus, spole det opp i rent vann og gni det tørt i rene, fine saga-chips. For bruning tilberedes en løsning av 2 deler super mangansyre potash, 10 deler jernvitriol og 1 del saltsyre i 200 deler vann, og de rensede arkene senkes ned i kort tid - ca. 30 sekunder - noe som gir dem en vakker brunaktig overflate . Jo lengre arkene forblir i løsningen, jo mørkere er de. For å holde fargen permanent, overbelegger man en lakk som oppnås ved å oppløse ren skjellakk i 90% alkohol. Ved å bruke en viss skjellakkfarge, lys, gul eller mørk, toningen av bruningen kan farges litt etter ønske. (Se også nr. 139 og 140!)
121. - for kobber og tungt kobberbelagte gjenstander.
I følge Physik.-Techn. Reichsanstalt tilbereder en passende mengde av en løsning som inneholder 10 g natriumklorat, 10 g ammoniumnitrat og 1 g kobbernitrat i 100 cc vann, varmer den opp i en passende beholder laget av glass, porselen, lergods eller emaljert jern til 100 ° og dypper den forsiktig Rensede metallbiter, spesielt de helt frigjort fra fett og oksid og festet til en kobbertråd. Objektet som skal syltes, skal flyttes rundt i varmt vann til ønsket gulbrun farge er nådd, som er lullet i løpet av 5 til 10 minutter for mindre pinner. Unngå å dvele for lenge i badekaret for at gjenstanden skal etses. Til slutt skylles gjenstandene godt i vann og tørkes med en myk klut og gnides av.
122. Messing (støpt, rullet, tegnet), tombac, kobber, tinnrød støping, sinkrød guli brenner svart i henhold til en forskrift fra Physikalisch-Technische Reichsanstalt. (Siden gjenstandene er brent ned varmt, kan ikke metoden brukes for de med tinnlodding!): 100 g godt knust salpetersyre kobber løses i 200 g absolutt alkohol. Objektene blir nedsenket i denne løsningen i kort tid ved hjelp av en messingtråd og deretter brent ned over en flamme, og unngår dannelse av bobler, hvorved de bare blir grønne og blir svarte når de varmes opp i høyere grad. Etter avkjøling børstes de av med en stiv børste. Denne prosessen gjentas til gjenstandene er dype sorte. (Se også nr. 152 og 153!)
123. Svart flekk messing:
I følge Dr. Lang-bein brukes til å oppløse ferskfalt karbonat av kobber i sterk ammoniakk. inntil et overskudd av karbonat av kobber forblir uoppløst. Deretter fortynnes den med en fjerde del av volumet med vann, 2 til 3 g grafitt tilsettes per liter og oppvarmes til 35 til 40 ° C. Objektene som skal behandles, senkes i denne løsningen i noen minutter til de viser den ønskede svarte fargen, skyllet av med vann, dyppet i helende vann og tørket med saga chips. Denne løsningen blir snart ubrukelig på grunn av utfelling av svart kobberoksid, og det er derfor tilrådelig å ikke fremstille mer løsning enn det som er nødvendig. Objektene holder glansen.
124 . -: En annen oppskrift er følgende:
100 g kobberkarbonat oppløses i 750 g ammoniakk, med hyppig risting, deretter tilsettes 150 g destillert vann. Flekken som oppnås på denne måten, skal oppbevares på et kjølig sted eller i et bredt glasskar, hvor den pussede og smurte kanten dekker en glassplate. En flekk som er blitt svak, kan friskes opp ved å tilsette litt ammoniakk., Elementene må kokes i en tannsteinoppløsning (ca. 1/4 kg i 3-5 liter vann) og skylles i klart vann før de blir hengt opp i den svarte flekken. vil. Hvis du vil akselerere oksidasjonsprosessen, blir badet varmet opp i et vannbad, men dette krever hyppig tilsetning av karbonat av kobber, siden det raskt absorberes av oppvarming. Objektene, nøye frigjort fra fete stoffer, senkes ned i væsken i 2-3 minutter på en messingtråd og flyttes rundt, skylles av i rent vann og tørkes i sagapirer. Når du zapper, bør du være oppmerksom på at det ikke er noen sagaspon som henger på motsteinene og at de blir gnidd av med filler. skylles deretter i rent vann og tørkes i sagapinner. Når du zapper, bør du være oppmerksom på at det ikke er noen sagaspon som henger på motsteinene og at de blir gnidd av med filler. skylles deretter i rent vann og tørkes i sagapinner. Når du zapper, bør du være oppmerksom på at det ikke er noen sagaspon som henger på motsteinene og at de blir gnidd av med filler.
125 . - (støpt, rullet, tegnet), tombakk, kobber, tinnrød støping, sinkrød støping blågrå sylting i
henhold til forskriftene til Physikal.-Techn. Reicbsanstalt: 50 g antimon-triklorid oppløses i 850 g 94% alkohol og deretter tilsettes 100 g saltsyre. De godt rensede og oksydfrie gjenstandene senkes ned i løsningen ved romtemperatur ved hjelp av en messingtråd, skylles av i kaldt vann etter fjerning og tørkes med en myk klut.
126.
Farging av messing stålblå: De strippede og gulbrente gjenstandene farges i følgende løsning mens de hele tiden beveger seg frem og tilbake. 1500 g hyposulfurøst natriumbikarbonat oppløses i 10 liter vann, 500 g eddiksyre blyoksyd oppløses i ytterligere 10 liter vann, og deretter kombineres begge løsningene. Dette badet varmes opp til ca 60 grader C. gjenstandene brakt inn på messingkroker. Fargeprosessen tar omtrent 5 minutter. Når gjenstandene har riktig tone, tas de ut, skylles av med vann og tørkes i sagflis.
127 . - Blå flekk: Messing kan farges rikt blått ved å plassere 5 g Kermess kamskjell (Coccus ilicis) i en løsning av 25 g svovelantimon og 60 g kalsinert brus i 400 cem vann, filtrere løsningen og tilsette igjen 400 cem vann, hvor 5 g tannstein og 10 g hyposvovelsyre ble oppløst. Ta de gjenværende messinggjenstandene inn i denne endeløse løsningen til de har ønsket farge. Objektene blir deretter viklet ut, tørket og malt.
128. - og
flekker kobbergult (gul brenning ): 200'0 salpetersyre er mettet med natriumklorid (bordsalt), og deretter tilsettes 15 g vanlig snus til denne blandingen (sistnevnte forhindrer at de avbrente delene oksiderer når de fjernes!). Objektene senkes ned, skylles med vann og tørkes i sagflis.
129.-: Vorbcizc: 18 T. saltsyre. Faktisk brygge: a) 100 T. salpetersyre, 125 T. svovelsyre, 1,5 T. vanlig salt, 2 T. glansrud eller b) 10 g salpetersyre, 5 g fin Siigespane eller Snus.
130. Bringe messing gylden gul:
I følge en fransk oppskrift blir 50 g kaustisk brus og 40 g laktose oppløst i 1 liter vann og kokt i omtrent 20 minutter. 40 g kald konsentrert oppløsning av vitriol tilsettes deretter til oppløsningen tatt av brannen; ved avkjøling avsettes et rødt bunnfall av kobberoksid. En tresikt blir deretter plassert i karet og de polerte gjenstandene på den; etter ca 1-2 minutter oppnås den gyldne fargen. Badets temperatur må holdes på omtrent 56 grader C. Å la gjenstandene ligge lenge i badekaret gir dem en grønn, senere varsel gul, deretter en blågrønn tone og til slutt en iriserende fargetone. står. Til slutt tørkes den raskt i sagachips.
131. - brenner briljant (glansforbrenning):
41 T. svovelsyre, 60 T. salpetersyre, I. T. bordsalt, 1 /., T. sot. Forbrenningen er mest effektiv når den er noen dager gammel. Dypingen av bitene i den gule brenningen kan bare vare veldig kort tid, i det minste ikke før sykebrune damper utvikler seg, siden z. B. Ellers blir metallplater for sterkt angrepet av syren og mister glansen.
132. - Kjedelig forbrenning i følge Buchner:
10 deler salpetersyre ved 30 ° B og 100 deler svovelsyre blandes, deretter tilsettes 1 del bordsalt og 1 til 5 deler sinkvitriol. Elementene plasseres i kald flekk og lar stå i 5 til 20 minutter; dybden på skyggen avhenger av lengden på effekten av flekken. Når de tas ut av væsken, har gjenstandene ofte et fantastisk, skjemmende utseende; For å forbedre dette dypper du deg inn i en glansskyting, som på ingen måte skader den matte tonen. Loddepunktene som blir svarte i prosessen sprenges av.
133. - (for forhåndsplukkede gjenstander!):
Til 1 del sink, som er oppløst i 3 deler salpetersyre, tilsett en blanding av 8 deler salpetersyre og 8 deler svovelsyre. Hele blandingen kokes i en porselensfelle, og gjenstandene dyppes i den i omtrent 1/2 time til brusen avtar. Hz.
134 . -: Den samme behandlingen gis til messinggjenstander i en matt forbrenning, bestående av: 1 kg salpetersyre 36 ° Be., 0,5 kg svovelsyre 66 ° B '., 5 kg bordsalt og 5 til 25 g sinksvovelsyre.
135. - Kornete, matt sylting:
Ifølge G. Buchner blir gjenstandene plassert i ca. 10 minutter i en løsning som inneholder 100 g dobbeltkromsyre potash og 100 g svovelsyre i 1 liter. Du får en fin, fin, kornete matt som deretter kan sølvsettes på en eller annen måte.
136. -: Hvis messingdeler plasseres i en klorammoniumløsning i lang tid, oppnås etsede figurer på dette metallet.
137. -: For å produsere en kornete matt, tilsett 1 T. saltsyre med 8 T. vann og tilsett 8 T. svovelsyre. Objektene plasseres i denne blandingen i 10 til 12 timer og deretter utsettes for gulfarging, noe som gir en kornete matt på gjenstandene. Med kobberlegeringer anbefaler det rik. å brenne dem gule på forhånd.
138. - hvit flekker:
En løsning av 1 del arsen, 2 deler brus i 50 deler vann gir en hvit farge på messing; først en rød, så blå og til slutt den hvite .. fargen vises. Det kreves grundig avfetting i brus og rengjøring i fortynnet brus på forhånd.
139. - Brunfarging:
a) Forberedelse: Objektene blir først polert, godt avfettet ved vasking i brus eller fortynnet kaustisk soda og deretter gnidd med pimpstein; For sistnevnte formål tilberedes en tykk masse av middels fin pimpsteinstein og vann.
b)B eize: 10 l vann, 500 g Schlipps salt, 10-20 g kobberessens; Schlipps teorem må løses i varmt vann, kobberessensen tilsettes kaldt. Objektene er nedsenket i denne flekken i 1 minutt, beveger seg forsiktig frem og tilbake, skylles deretter av i fortynnet kalkvann (10 liter vann, 100 g søppelplastkalk), skylles av igjen i rent rennende vann og i sagaer som ennå ikke er brukt har blitt tørket. Objektene børstes deretter gjennom med en middels hard fiberhånd, vaskes av med kalkvask og senkes ned i flekken i ytterligere 1-3 minutter, og skrelles deretter av kimbrønnen, tørket og flosset. Rør og lignende gjenstander er utstyrt med to strammebjelker i endene, slik at de kan roteres veldig sakte (10-15 omdreininger per minutt) av en mekanisk rotasjonsanordning. Mens de snur, er de belagt med en myk klut eller bomullsdott dynket med kald flekk, med samtidig trykk og ved å starte i den ene enden og stoppe i den andre. Dette belegget må gjentas til ønsket tone nås, hvorpå du tørker den opp med en tørr klutlappe og umiddelbart bruker pensjonen på en forsinket måte. Rør og lignende gjenstander er utstyrt med to strammebjelker i endene, slik at de kan roteres veldig sakte (10-15 omdreininger per minutt) av en mekanisk rotasjonsanordning. Under rotasjonen er de belagt med en myk klut eller bomullsdott dynket med kald flekk, med samtidig trykk og ved å starte i den ene enden og stoppe i den andre. Dette belegget må gjentas til ønsket tone nås, hvorpå du tørker den opp med en tørr klutlappe og umiddelbart bruker pensjonen på en forsinket måte. Rør og lignende gjenstander er utstyrt med to strammebjelker i endene, slik at de kan roteres veldig sakte (10-15 omdreininger per minutt) av en mekanisk rotasjonsanordning. Under rotasjonen er de belagt med en myk klut eller bomullsdott dynket med kald flekk, med samtidig trykk og ved å starte i den ene enden og stoppe i den andre. Dette belegget må gjentas til ønsket tone nås, hvorpå du tørker den opp med en tørr klutduk og umiddelbart bruker pensjonen på en forsinket måte. slik at de kan roteres veldig sakte (10-15 omdreininger per minutt) av en mekanisk roterende enhet. Under rotasjonen er de belagt med en myk klut eller bomullsdott dynket med kald flekk, med samtidig trykk og ved å starte i den ene enden og stoppe i den andre. Dette belegget må gjentas til ønsket tone nås, hvorpå du tørker den opp med en tørr klutlappe og umiddelbart bruker pensjonen på en forsinket måte. slik at de kan roteres veldig sakte (10-15 omdreininger per minutt) av en mekanisk roterende enhet. Under rotasjonen er de belagt med en myk klut eller bomullsdott dynket med kald flekk, med samtidig trykk og ved å starte i den ene enden og stoppe i den andre. Dette belegget må gjentas til ønsket tone nås, hvorpå du tørker den opp med en tørr klutlappe og umiddelbart bruker pensjonen på en forsinket måte.
140. - brun flekk:
Brun i alle former for sikt oppnås på messingobjekter ved å dyppe dem en eller flere ganger i en løsning av nitrater eller jernklorid. Styrken til løsningene bestemmer dybden på fargen som skal oppnås. Selvfølgelig skal gjenstandene alltid rengjøres godt når de males, og gjenstandene kan først kobberbelegges og deretter saltes i en flekk laget av 1 T. svovellever og 9 T. vann. I dette tilfellet gjøres kobberbeleggingen ved å henge de syltede gjenstandene i en løsning av 1 del kobbervitriol, 1 del svovelsyre og 10 deler vann. Etter at jeg: inhiingen i denne blandingen (la messinggjenstander: itide berørt med sinkpinne, hvorpå de raskt dekker dem med et kobberlag. (Se: mch nr. 120!)
141. -
Brungrå beising: 1 T. hver av krystallisert klorammonium (salmiak) og karbonat av kobber (l, riinspan) oppløses i ca. 300 T. Du kan bruke denne løsningen på samme måte som ved å brenne øynene til overflaten blir avlet, men du må varme opp saktere. Brenningen måtte gjentas omtrent ti ganger med det dobbeltfortynnede destilleriet.
142 . -: Like deler karbonat av kobber, kanel, klorammonium og alun pulveriseres, fuktes med vann eller alkohol og gnides til en tynn pasta som påføres med en børste på gjenstandene som er polert med aske eller sand og eddik. Dette blir deretter oppvarmet over en kull- eller gassbrann, belegget vaskes av med vann, og prosessen gjentas til ønsket brunfarge har oppstått. Et tilskudd av vitriol trekker fargen mer inn i kastanjebrun, mens et tilskudd av boraks driver den mer inn i det brune.
143 -: Oppløs 1 del kobbervitriol i 4 deler vann og 1/2, 1 del kobbervitriol i jernholdig svoveleter.
143a. -: Messinggjenstander kan lett beises bronse hvis de først vaskes av med enterisk saltvann, varm og godt vasket bort og deretter i en anelse tynn løsning av 2 deler karbonat av kobber og 1 del klorammonium i 6 deler eddik i omtrent 12 timer vil. Etter dette lange badet blir gjenstandene vasket eller skyllet forsiktig med vann og malt. H.
144. - Sjokoladebrune farger:
(For å gi gjenstander laget av kobber, messing eller bronse en sjokoladebrun farge, lag en blanding av like store deler av grønt sponplater og sahniak. Denne eddiken blandes i en deig og varmes deretter opp med vann i omtrent en halv time .
145 Grønn flekk (falsk patina.)
30 g kobber oppløses i 60 g konsentrert salpetersyre og blandes med 600 g eddik, 11 g ammoniakk og 22 g ammoniakk. Denne brukes til å belegge gjenstandene, la dem tørke og påfør deretter et tynt lag linolje med en børste.
146. - Brennende rosenrød:
De fargede gjenstandene lyses lett til de har en svartbrun farge, så blir de kort nedsenket i en varm klor-sink-løsning og ryggen berøres med en sinkpinne. Hz.
147. -
Beising i forskjellige farger: Hvis 30 g emetisk tartar og 30 g tilberedt tartar er oppløst i 1/2 kg varmt vann, tilsettes 90-100 g saltsyre og samme mengde pulverisert antimon (regulus), de treløsende gjenstandene blir belagt i oppvarmet til kokepunkt Flux glir med en vakker gullfarge (permanent Liister-farge), nemlig gullfargen vises i begynnelsen, etterfulgt av en vakker kobberrød. Når gjenstandene holder seg lenge i væsken, blir de til en blan-fiolett, som til slutt etterfølges av en blågrå. Fargene er permanente og endrer seg ikke i luften.
148, jern, sink og bronse syltet forskjellige farger:
Det er mulig å farge etaler raskt og billig ved å dekke overflaten med et tynt lag av en svovelsyreoppløsning. I løpet av få minutter kan du gi gjenstander laget av 117 essing fargen gull, kobber, karmin, kastanjebrun, lys anilinblå, et lysere blad eller til slutt rødhvitt, avhengig av tykkelsen på laget og varigheten av væskens virkning. Fargene oppnådd på denne måten har en vakker glans, og hvis gjenstandene tidligere har blitt utsatt for behandling av sår eller alkalier, fester fargene seg så fast til overflaten, at de ikke lider av verktøyene som brukes til polering. For å forberede det - oppløs 42,5 g natriumhyposvovelsyre i 450 g vann og bland en løsning av 45,5 g blysukker i 250 g vann. 1Jrw
stakkars en
Hvis denne blandingen er ved 88 til 93 °, spaltes den og blysvovlet faller i sterke krøller; Hvis et metall er til stede på samme tid, blir en del av svovel blyet avsatt på det, og fargene nevnt ovenfor vises i henhold til tykkelsen på bunnfallet. For at denne nedbøren skal skje jevnt, er det nødvendig at gjenstandene blir varmet jevnt gjennom og gjennom. Hvis jern blir utsatt for denne prosessen, får det et stålblått utseende; Z blekk blir brunt. Hvis du bruker like mye svovelsyre i stedet for blysukkeret og fortsetter som angitt, bare med den forskjellen at du varmer opp litt mer, så bronse blir først, deretter gliser og til slutt en fantastisk grønn-rød, bare denne siste tonen er permanent, men ikke de andre. Det er mulig. Vakre marmorimitasjoner kan oppnås ved å påføre en blyoppløsning, etter at den er fortykket med tragant, til bronse som tidligere var oppvarmet til 1000, og deretter behandle den med blysvovelholdig væske. Denne væsken kan brukes gjentatte ganger. etter at den er fortykket med tragant, påfører du bronse som tidligere var oppvarmet til 1000 og behandler den deretter med den blysvovelholdige væsken. Denne væsken kan brukes gjentatte ganger. etter at den er fortykket med tragant, påfører du bronse som tidligere var oppvarmet til 1000 og behandler den deretter med den blysvovelholdige væsken. Denne væsken kan brukes gjentatte ganger.
149. Messing og Rotgul) (eggstøpt, rullet) beising blå-svart
(ubrukelig for kobber-tinnlegeringer, kobber, nikkel sølv!): I følge Physik.-Techn. Reichsanstalt oppløser 30 g utfelt kobberkarbonat ved romtemperatur i 1 liter salmiakegist (med 10 °, o ammoniakk) i en proppflaske ved å riste den og dugg de godt rensede og oksydfrie gjenstandene i beisevæsken i 2 minutter ved romtemperatur ved hjelp av en messingtråd. Etter hver nedsenking skylles gjenstandene i kaldt vann og tørkes med en myk klut.
150 . -: Oppløs 50 g fjellblått i 1 liter salmiakegist og legg gjenstandene frigjort fra fett i flekken. Etter skylling med vann tørkes gjenstandene med sagflis.
151 -: En annen flekk består av like store deler vitriol og brus i salmiakbrennevin, som varmes opp med 1/4 T. vann og litt grafitt.
152. Svartfarging av kobber:
Et bad fremstilles ved å ta 40 g svovelsyre, 160 g saltsyre og 80 g arsen i 1 liter vann.
153. - og kobberlegeringer (tombac, manganin og noen andre) beisende svart: I følge Physikalisch-Technische Reichsanstalt oppvarmes en passende mengde 5 ° kaustisk brus i en passende beholder laget av glass, porselen, fajanse eller emaljert jern til 100 grader C, fagot Tilsett 1 °, ', (pulverisert) kaliumpersulfat og senk det godt rensede metallstykket på en ledning, hvorved oksygenutviklingen blir synlig. Objektet som skal farges, skal flyttes frem og tilbake i det varme badet til ønsket svartaktig farge oppnås, noe som vanligvis gjøres innen 5 minutter med mindre biter. Hvis utviklingen av oksygen stopper før da, må 1 ° _o kaliumpersulfat tilsettes igjen. Objektet, som i utgangspunktet ser ut som fløyel, skylles i kaldt vann, tørkes deretter med et mykt håndkle og gnides av; den ser da dypsvart ut med en matt glans. Når den ikke er i bruk, bør Laueg holdes tett lukket for å beskytte den mot suging av karbonsyre fra luften hvis mulig. (Tysk Mech.-Ztg.) (Se også nr. 122!) den ser da dypsvart ut med en matt glans. Når den ikke er i bruk, bør Laueg holdes tett lukket for å beskytte den mot suging av karbonsyre fra luften hvis mulig. (Tysk Mech.-Ztg.) (Se også nr. 122!) den ser da dypsvart ut med en matt glans. Når den ikke er i bruk, bør Laueg holdes tett lukket for å beskytte den mot suging av karbonsyre fra luften hvis mulig. (Tysk Mech.-Ztg.) (Se også nr. 122!)
153a. - Brun flekk : se nr. 139 og 140!
154. Brennejern svartblått:
Du sliper gjenstanden rent, dryss den tynt med det beste beinet eller olivenoljen ved hjelp av slep og dypp den i valnøtttreaske på en slik måte at den fester seg overalt. Objektet blir deretter oppvarmet over en kullbrann til asken er hvit og tørr igjen. Etter avkjøling børstes den av med en hårbørste og smøres med nevnte olje, men den kan også males. Hvis prosessen ikke lykkes, kan den gjentas til stykket blir svartblått.
Svartfarging av stål
155. Brennende svart:
Alan får en utmerket svart farge for jernobjekter ved å dryppe konsentrert svovelsyre i terpentinolje under konstant omrøring. Syke lammer danner et sirupslignende bunnfall som vaskes ut med vann og brukes som pigment. Etter maling skal gjenstanden varmes opp og deretter poleres med en ullduk og linolje. Malingen skal holde utmerket, skal ikke trekke seg av, skal gi en vakker, skinnende svart farge og skal pålitelig beskytte jern mot rust. (Se også nr. 177!)
156. -: Et matt svart belegg, slik det ble laget av Glashütte-produkter, lages ved først å varme opp delene til ca. 1000 ° C ved å koke dem i et vannbad og deretter senke dem i en løsning av 10 T. og bli svingt her. Deretter holdes de en kort stund av en åpen, ikke-rullende ild (ideelt sett en kullbrann som har brent ut!), Der de får et mørk brun-svart belegg. Ved å gjenta prosessen flere ganger blir fargen dyp svart med en matt glans. Det må bemerkes at et godt, jevnt utseende bare kan oppnås hvis metallplaten, hvor toalettet er laget, er glatt og skinnende på forhånd, eller hvis delene er skinnende før fargene; I alle fall er det mest fordelaktig hvis metallplaten blir bearbeidet blank før den blir behandlet. Fullstendig frihet fra fett er den første forutsetningen for at fargen skal lykkes; den lille mengden fett som er igjen på arket når du berører det med hånden din, er ofte nok til å forhindre et godt fargeresultat. Det er derfor fordelaktig å avfette delene grundig før kjemisk behandling, dvs. koke dem i brus, skyll dem i rent kokende vann og tørk dem i sagflis.
157 . -: Små gjenstander av jern og stål kan brennes svart veldig pent med oljet sagflis. En blanding av ca. 10 T. vannfritt sagflis og 1 T. linolje settes sammen med gjenstandene som skal svertes i en rund trommel laget av jern, og denne
roteres sakte horisontalt over en bål. Varmen brenner flisen og i forbindelse med oljen utvikler det seg en sterk røyk, som bare sakte slipper ut gjennom skjøtene i trommelen og dekker delene med et solid, glatt, sort belegg, som er blank ved børsting med voks. (Se også nr. 160!)
158.
Svartfarget stål og jern: I følge en engelsk oppskrift får du en fin matt svart hvis du tilsetter 1 T. vismutklorid. 2 deler kvikksølvklorid, 1 del kobberklorid, 6 deler saltsyre, 5 deler alkohol og 50 deler vann blandes godt og gjenstanden som skal farges, rengjøres og avfettes, børstes med massen med en børste eller, om mulig, i det samme nedsenker. Etter at massen har tørket på gjenstanden blir den 0,5. Time plassert i kokende vann; Hvis fargen ikke har ønsket dybde, gjentas den beskrevne behandlingen. (Se også nr. 155-157!)
159 . -: En langsom oksidasjonsprosess der jernoksid dannes har vist seg å være veldig effektiv. Du kan enten belegge delene med en tynn jernkloridoppløsning, tørke dem og dampe dem, eller legge dem i en forsuret jernkloridløsning en stund. I sistnevnte tilfelle dannes et svart lag av jernoksid på dem i løsningen, som blir helt svart når bitene er nedsenket i kokende vann. Ved å gjenta operasjonene blir belegget matt svart og klebende.
160. -: En løsning av 70 tonn kobbernitrat i 30 tonn alkohol blir børstet på de lett oppvarmede 'jerndelene' med en hårbørste, og gjenstandene blir deretter oppvarmet på et jernark; gjentar du det oftere vil du få en fin svart farge.
161.-: I 1 liter vann løser du først opp 6 g selensyre (et hvitt krystallinsk pulver) sammen med 10 g kobbervitriol og tilsetter 5 g salpetersyre til det hele. Løsningen er umiddelbart klar til bruk og 'senker ståldelene, som selvfølgelig' må være fri for fett, i veldig kort tid, skyller dem i vann og 'tørker dem, som akselereres ved nedsenking i alkohol kan være. Ved å gni kraftig med en myk klut og gjenta arbeidet, kan du oppnå en 'intensiv og slitesterk svart farge på gjenstandene som, hvis' de ikke ble polert tidligere, kan gjøres høyglans ved å zappe. MM
162 . Stålplater blir svart igjen, som er flekker eller rustne. har blitt, ved å male arket med en løsning av klorantimon og plutselig skulle holde seg utenfor, kan manipulasjonen gjentas igjen.
163 . -: Følgende løsning kan også brukes til samme formål: 10 g jernvitriol, 10 g hvit arsen og 120 cc saltsyre er oppløst og 120 cc vann tilsettes. Denne løsningen spres godt på metallplaten 'til den har fått tilstrekkelig mørk nyanse, tørket med fint sagflis ... og deretter gnidd av med en linklut dyppet i' Gei '.
164. Stålverktøy, herdet, brenner svart,
'Mair får den vakreste,' blanke sorte 'fargen når verktøyet først poleres rent etter at det har herdet seg i vannet, og deretter plassert på et rist eller en varmeplate på det nødvendige. Farge (gul, fiolett, blå osv.) - sverter, dypper videre i smeltet, ikke for varm, gul voks og - etter å ha trukket den ut - lar voksen blusse ut i ild
uten at verktøyet imidlertid blir , Deretter dyppes verktøyet igjen i voks og flammen gjentas til fargen er fin og skinnende, svart, hvorpå verktøyet kan avkjøles i vannet.
164., - marmorering: se nr. 30 og 31.1; ,
165. Farging av stålnåler og lignende blanke sorte: Polerte stålnåler er farget blanke sorte i henhold til H. N obis på følgende måte: Etter at de har blitt frigjort fra alt: Oksid, er de nedsenket i 10 sekunder (ikke lenger!) I et bad jeg, som tilberedes på følgende måte: 10 g vitriol er i dobbelt. Vektkvantum av vann oppløst ved koking; Denne lyseblå løsningen filtreres og helles i 970 g vann, deretter tilsettes 20 g ren saltsyre og 10 g tinnklorid. Etter litt omrøring og etter at løsningen har lagt seg er badet klart til bruk. Etter bruk av dette badet I skylles gjenstandene med vann og overføres umiddelbart i 2-3 minutter til et bad II, som er laget på følgende måte: 1,5 kg. Hyposulfurøs brus oppløses i 1 kg vann over ild og løsningen avkjøles. Rett før bruk siktes løsningen gjennom en ikke for fin klut til den ser ut til å være klar, og deretter tilsettes 75 g ren saltsyre. Den opprinnelig vannklare løsningen får en gul uklarhet etter omrøring og gule flak. etter noen minutter helles den gjennom en fin trådsil så lenge til gule klumper ikke lenger holder seg til de første nålene. Dette badet II kan brukes i ca. 2 timer etter tilsetningen av saltsyrene, hvorpå det mister sin fargekraft; samme boks. Imidlertid kan de alltid være forårsaket av tilsetning av den ovennevnte mengden saltsyre, men gjentatt sikting er nødvendig. De nå svarte nålene kommer direkte fra bad II imidlertid er det behov for en ny screening. De nå svarte nålene kommer direkte fra badekar II imidlertid er det behov for en ny screening. De nå svarte nålene kommer direkte fra bad II |
|
|